Tidligere på bloggen har jeg skrevet et innlegg om hvordan velge masterprofil og hvordan velge fagsammensetning på master. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på de spesifikke fagene jeg har tatt på master og dele mine erfaringer. Totalt har jeg tatt tolv fag på master, og i dette innlegget vil jeg ta for meg de første seks fagene. De resterende seks kommer i et senere innlegg. En samlet oversikt over fagene jeg har tatt er illustrert under.
Hva jeg kommer til å vurdere
For å gjøre det mer oversiktlig har jeg laget en rubrikk med fem vurderingspunkter, som er listet opp med forklaring under.
- Mengde kursarbeid: Hvor mye obligatorisk kursarbeid som hvert fag har.
- Mengde pensum: Hvor stort omfanget av pensum er. Her mener jeg alt av pensum, både forelesninger og litteratur.
- Læringsutbytte: Hvor mye lærdom man sitter igjen med etter fullendt kurs.
- Vanskelighetsgrad: Hvor vanskelig det er å tilegne seg læringsmålene til kurset.
- Samsvar mellom læring og eksamen: Hvor stort samsvar det er mellom det man lærer underveis i kurset og det man blir vurdert etter på eksamen.
Disse punktene skal jeg i det videre vurdere på en skala fra fra liten, middels, stor og svært stor. Merk at vurderingen «stor» vil være det som jeg mener er forventet på et masterkurs. Eksempelvis dersom jeg mener at vanskelighets-graden til et fag er «stor», så er ikke dette nødvendigvis negativt. Det innebærer at vanskelighetsgraden er det man må kunne forvente av et masterkurs på NHH.
I tillegg til de ovennevnte vurderingspunktene vil jeg inkludere hvor mange timer jeg har brukt på hvert fag, samt hvilken karakter jeg oppnådde. Jeg har vært litt usikker på om jeg skal oppgi denne informasjonen. Det er nemlig svært viktig for meg at min blogg først og fremst skal fokusere på og bidra til læring, heller enn å bidra til karakterpress. Jeg ønsker imidlertid å illustrere innsatsen som ligger bak vurderingene mine. For meg kommer ikke gode karakterer gratis, men det er et resultat av at jeg jobber mye for å lære. Det er nettopp læringen som er min største motivasjon, og jeg ønsker å illustrere at de gode karakterene mine kommer av at jeg jobber hardt for å lære gjennom hele semesteret, heller enn gjennom «skippertak» før eksamen! Når jeg vurderer fagene er altså utgangspunktet at jeg regner med å jobbe jevnt hele semesteret. Dette gjør at min opplevelse av fagene kan være annerledes enn de som legger ned størstedelen av innsatsen i eksamensperioden.
Samlet oversikt
Under er en samlet oversikt over min vurdering av de første seks masterfagene jeg har tatt. For å indikere hvordan jeg vurderer hvert punkt har jeg brukt fargekoder. Lysegrønn betyr liten, mørkegrønn betyr middels, oransje betyr stor og rød betyr svært stor. Eksempelvis har jeg vurdert mengde kursarbeid i faget BUS400N som «stor».
I det videre skal jeg ta for meg hvert fag for seg og presisere hva som ligger bak mine vurderinger. Jeg kommer også til å inkludere karakterstatistikk fra semesteret jeg tok fagene.
Merk at timebruket er oppgitt i effektive timer. Det vil si at jeg kun teller timer jeg faktisk har brukt på faget, eksklusivt pauser og andre avbrekk. Her har jeg lagt ut malen jeg bruker til å føre studietimer hvis det skulle være interessant for andre.
BUS400N Styring av større foretak
Mengde kursarbeid i BUS400N Styring av større foretak har jeg vurdert til stor, ettersom det var to obligatoriske innleveringer samt en obligatorisk casediskusjon. Dette kurset tok jeg sammen med samboeren min, Daniel, og vi jobbet derfor sammen med innleveringene. Vi gjorde nok mer ut av innleveringene enn det som var nødvendig for å få godkjent, så det kan nok hende at andre ikke vil oppleve mengden kursarbeid like stor som meg. Likevel var innleveringene svært nyttige, ettersom det gjorde at man ble «tvunget» til å jobbe med faget jevnt underveis i semesteret. Jeg lærte iallefall veldig mye av å jobbe grundig med innleveringene. Casediskusjonen var faktisk overraskende gøy! Den ble organisert slik at vi fikk en case vi skulle lese på forhånd, og som vi deretter diskuterte i plenum. Temaet som caset omhandlet var internprising. Casediskusjonen er ingenting å grue seg til, selv for de som ikke liker å snakke høyt i forelesningene. Så lenge man har satt seg godt inn i caset på forhånd, så klarer man alltids å si noe fornuftig slik at man får godkjent. Alle som møtte opp og gjorde et verdig forsøk fikk godkjent.
I tillegg til det obligatoriske kursarbeidet var det frivillige oppgaver, eksempelvis i form av tidligere eksamensoppgaver som ble gjennomgått i forelesningene. Disse var nyttige for å forstå pensum bedre. Jeg liker godt fag som legger opp til at studentene jobber jevnt gjennom semesteret. BUS400N er definitivt et slikt fag.
Mengde pensum har jeg vurdert til middels. Dette er en vurdering jeg har gjort sammenlignet med de andre masterfagene jeg har tatt. Jeg følte at mengden pensum var helt overkommelig, og opplevdes verken liten eller stor. På pensumlisten var det flere artikler som jeg følte var et godt supplement til forelesningene. Et stort pluss var at det var flere spennende gjesteforelesninger, noe som gjorde at man bedre forstod den praktiske anvendelsen av det man lærer i kurset. Jeg husker fremdeles gjesteforelesningen med Bjarte Bogsnes fra Equinor. Den åpnet virkelig øynene mine for hvordan man bør tenke på styring av virksomheter, og har vært nyttig for meg i mange andre fag også.
Læringsutbyttet har jeg ikke overraskende vurdert til stor. Både Daniel og jeg følte vi lærte mye av kurset, og jeg har hatt stor nytte av BUS400N i andre masterfag. BUS400N er et fag med stort omfang, som blant annet tar for seg bruken av lønn som styringsverktøy, resultatmåling, organisering og målstyring, samt internprising. Hvis man går økonomisk styring (BUS) som hovedprofil er dette temaer som definitivt vil bli tatt opp i andre fag. Samlet sett er BUS400N et fag som gir mye overførbar kunnskap, både underveis i studieløpet på NHH, men også senere i arbeidslivet.
Vanskelighetsgraden har jeg vurdert til stor. Dette er fordi mange av delene som kurset består av krever en del arbeid for at man skal lære det skikkelig. For eksempel syntes jeg delen om internprising krevde mye arbeid. Her måtte faktisk Daniel og jeg diskutere i flere timer for å forstå prinsippene. I tillegg er BUS400N et fag som både krever at man er god til å regne, og at man er god til å skrive. Man lærer hele tiden at man må gjøre skjønnsmessige vurderinger, og at hvilket styringsverktøy man bør bruke kommer helt an på situasjonen. Man må derfor trene seg på å diskutere ting fra flere sider.
Til slutt har jeg vurdert samsvaret mellom læring og eksamen som middels. Som nevnt lærte vi underveis at det var viktig å gjøre skjønnsmessige vurderinger og å diskutere ting fra flere sider. Da jeg hadde faget var det imidlertid veldig utfyllende sensorveiledning til eksamen slik at inntrykket ble mer «dette er svaret med to streker under» heller enn «dette er prinsippene studentene burde argumentere ut i fra». Jeg opplevde dette som inkonsistent med hvordan faget ble undervist. Det sagt var oppgavene like fullt basert på hva som var gjennomgått i kurset. Det var ingen store overraskelser knyttet til tema eller utforming av oppgavene.
Jeg brukte totalt 174 effektive timer på faget og oppnådde karakteren B. Vurderingsgrunnlaget bestod da av én skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakterstatistikken fra høst-semesteret 2018 er vist under.
BUS402 Finansregnskap I
Mengde kursarbeid i faget BUS402 Finansregnskap I har jeg vurdert til liten. Det var bare én gruppebasert innlevering, der man kunne være inntil fem per gruppe. Siden vi var fem på min gruppe ble arbeidsmengden per gruppemedlem minimalt. Videre var det ingen frivillige innleveringer, ei heller ingen frivillige oppgaveseminarer der man kunne møte opp for å jobbe med og diskutere oppgaver. Jeg savnet derfor mer kursarbeid underveis i dette faget, både obligatorisk og frivillig. Når det ikke blir lagt opp til særlig mye kursarbeid, blir det fort slik at man heller bruker tiden sin på obligatorisk kursarbeid i andre fag. Vær imidlertid forsiktig med dette! Min opplevelse av faget er at det absolutt ikke er et fag man kan ta som skippertak. Det kan derfor være lurt å organisere seg i kollokviegrupper der man møtes jevnlig gjennom semesteret for å jobbe med oppgaver.
Mengde pensum opplevde jeg som svært stor. Det innebærer at jeg syns pensum var større enn de fleste andre fagene jeg har tatt på master. I tillegg følte jeg at flere av forelesningene var ganske uoversiktlige, og jeg savnet en rød tråd som bandt forelesningene sammen. Boken som var på pensumlisten da jeg hadde faget fikk jeg lite utbytte av å lese. Imidlertid fant jeg på eget initiativ en annen bok på norsk som dekket pensum på en mye bedre måte. Denne er forøvrig på pensumlisten nå. Dessverre fant jeg ikke denne boken før halvveis ute i semesteret. Hadde jeg begynt å lese denne med det samme, parallelt med å følge forelesningene, så hadde jeg kanskje hatt en annen opplevelse av kurset.
Læringsutbyttet har jeg vurdert til middels. Selv om jeg lærte en del i kurset, spesielt fra forelesningene holdt av kursansvarlig, så følte jeg at mesteparten av læringen skjedde på eget initiativ, heller enn takket være forelesningene og pensum. Det har vært veldig nyttig å lære om temaene faget omhandler, men opplegget i faget legger i mindre grad opp til læring enn hva jeg forventer.
Vanskelighetsgraden opplevde jeg som stor. Dette må sees i sammenheng med at det ikke var noen organiserte oppgaveseminarer eller andre arenaer der studentene kunne få hjelp til å løse oppgaver. Det skal likevel sies at det ble gjennomgått noen oppgaver i forelesningene, men jeg følte imidlertid ikke at dette var tilstrekkelig for å forstå og lære det vi skulle. Jeg følte dermed at jeg var helt overlatt til meg selv, og at det var ingen steder jeg kunne få hjelp. BUS402 Finansregnskap I er både et BUS-fag og MRR-fag. Noen av de jeg tok faget med hadde flere års erfaringer fra arbeidslivet bak seg, og stilte med et helt annet utgangspunkt enn meg. Jeg opplevde ikke at denne ulikheten ble tatt noe hensyn til.
Til slutt har jeg vurdert samsvaret mellom læring og eksamen til middels. Selv om en stor del av eksamen omhandlet konsernregnskap, noe som vi var godt forberedt på, var det et par oppgaver som ikke speilet det som hadde blitt vektlagt i forelesningene. Jeg forventer på ingen måte at alt som kommer på eksamen skal være gjennomgått i forelesningene, men når pensum er såpass stort forventer man gjerne at eksamen omhandler de mest sentrale temaene som er grundig gjennomgått. Det taler også for seg selv at faget er det eneste i løpet av mine fem år på NHH hvor ingen har oppnådd toppkarakter.
Jeg brukte totalt 177 effektive timer på faget, og oppnådde karakteren B. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakterstatistikken fra høst-semesteret 2018 er vist under.
BUS441 Konkurranseanalyse/ ECN433 Konkurransestrategi
ECN4233 Konkurransestrategi (tidligere BUS441) har vært litt som en fin vin – jo lengre tid som har gått, jo mer positivt har jeg blitt til faget! Underveis var jeg tidvis frustrert, men i ettertid har jeg innsett at det var et helt supert fag som jeg har fått stort utbytte av.
Det må bemerkes at jeg syns det er med rette at BUS441 Konkurranseanalyse, som faget het da jeg tok det, nå har skiftet navn til ECN433 Konkurransestrategi. Jeg opplevde det nemlig som et rent mikroøkonomisk fag som bygger videre på bachelorkurset SAM2 Mikroøkonomi, men som selvsagt går mye med i dybden. Hvis du likte SAM2, så er dette kurset for deg.
Mengde kursarbeid har jeg vurdert til middels. Da jeg tok faget var det et krav om minst to av tre innleveringer for å få kursgodkjenning. Dette faget tok jeg også sammen med Daniel, og vi gjorde alle tre innleveringer sammen. Selv om vi jobbet mye med innleveringene opplevdes ikke mengden kursarbeid altfor stor. Innleveringene var nemlig tett knyttet til temaene som var gjennomgått i det stadiet av kurset. Det var derfor naturlig å jobbe med de oppgavene som dukket opp i innleveringene.
Mengden pensum var også helt overkommelig, og er derfor vurdert til middels. Pensumboken var ikke altfor stor, selv om den kanskje ikke er den enkleste å lese. Jeg vet ikke om det bare er meg, men for meg nytter det ikke å lese utledninger. Jeg må selv utføre dem matematisk for å forstå. Jeg lente meg derfor ikke så mye på pensumboken, men fokuserte hovedsakelig på forelesningsnotatene for å lære meg faget. Det som frustrerte meg underveis var at jeg opplevde kurset som lite organisert. Da jeg hadde kurset var det tre forelesere som hadde hver sin del, og det virket som om det var dårlig kommunikasjon foreleserne imellom. Imidlertid løsnet alt da jeg jobbet grundig gjennom samtlige av forelesningene. Da så jeg endelig den røde tråden, selv om den ikke var like åpenbar underveis.
Læringsutbyttet opplevde jeg som svært stort. Jeg opplevde at faget gav meg nye kognitive redskap, slik at jeg fikk en mer solid grunnmur å bygge forståelse i andre fag på. Ved å ta faget har jeg også fått en bedre forståelse hvor hvordan konkurranseforholdene er i ulike markeder. Eksempelvis dersom jeg i avisen leser om en nyetablering eller en fusjonering, så har faget gitt meg et rammeverk til å forstå slike hendelser gjennom. En sentralt tema i faget er spillteori, og dette er noe som er anvendelig både når det gjelder de små tingene i hverdagen så vel som under viktige beslutninger i arbeidslivet.
Vanskelighetsgraden har jeg vurdert til stor. Man bør ha stålkontroll på utledninger av blant annet Bertrand-, Cournot-, Stackelberg- og Hotellingmodellen. Her nytter det lite med pugging, men man må ta hånden fatt og forstå hvordan modellene utledes. Det er derfor en fordel med solide kunnskaper innenfor algebra og derivering. Det er også en fordel å ha god intuisjon på spillteori. Jeg syns Hotelling-modellen var veldig vanskelig, og jeg brukte mange timer på å lære meg den. Om man legger ned en innsats i å forstå hvordan modellene fungerer, så får man til gjengjeld stort utbytte av dette på eksamen.
Til slutt opplevde jeg samsvaret mellom læring og eksamen som svært stort. Det var ingen store overraskelser tilknyttet eksamensoppgavene. Flere spørsmål bygget eksempelvis på oppgavene i innleveringene, slik at de som hadde jobbet grundig med innleveringene fikk mye igjen for det på eksamen. Min erfaring er at dersom man hadde jobbet godt med innleveringer og forelesninger, så hadde man gode forutsetninger for å gjøre det bra på eksamen.
Jeg brukte totalt 160 effektive timer på faget, og oppnådde karakteren A. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Karakterstatistikken fra høst-semesteret 2018 er vist under.
FIE432 Personlig økonomi
FIE432 Personlig økonomi hadde jeg planlagt å ta allerede på bachelor, så jeg gledet meg veldig til dette faget!
Mengde kursarbeid har jeg vurdert til liten. Det var ingen innleveringer underveis i kurset. Etter at alle forelesningene var ferdige var det imidlertid en obligatorisk multiple choice-test som måtte gjennomføres individuelt via Canvas. Spørsmålene var tilknyttet hele pensum, noe som gjorde at man fikk en god oversikt over kurset før eksamensforberedelsene.
Mengde pensum opplevde jeg som middels. Det var helt overkommelig, både når det gjaldt forelesninger og litteratur.
Læringsutbyttet har jeg vurdert som stort. Først og fremst var det nyttig å lære seg hvordan det norske skattesystemet er utformet, men det var også interessant å lære hvordan skatt påvirker beslutninger og atferd. Mye av det jeg lærte i kurset har jeg fått stor nytte av personlig. For eksempel hva som er viktig å tenke på i vurderingen om man skal eie eller leie. Dette kom godt med da jeg nylig kjøpte min første bolig.
Samlet sett opplevde jeg vanskelighetsgraden som middels. Det var imidlertid noen deler av kurset som var vanskeligere enn andre. Eksempelvis var det nødvendig å lære seg noen utledninger, der man måtte ha stålkontroll på derivasjon. Når jeg sammenligner med andre fag jeg har tatt på master, vil jeg likevel vurdere FIE432 Personlig økonomi som ett av de mindre krevende.
Samsvaret mellom læring og eksamen var stor. Eksamen inneholdt svært mange oppgaver og dekket således store deler av pensum. Likevel var det ingen store overraskelser. Bortsett fra én! En deloppgave på eksamen var nemlig helt utenfor pensum, og ble heldigvis fjernet i vurderingen. Sett bort ifra dette følte jeg at forelesninger og litteraturen gjorde meg godt forberedt til oppgavene som kom på eksamen.
Jeg brukte totalt 136 effektive timer på faget, og oppnådde karakteren A. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Karakterstatistikken fra høst-semesteret 2018 er vist under.
BUS422N Investeringsanalyse
BUS422N Investeringsanalyse kan jeg varmt anbefale til alle som likte i bachelorfagene BED3 Investering og Finans og BED4 Bedriftsøkonomiske beslutninger (LP-modeller).
Mengde kursarbeid opplevde jeg som stor. For å få kursgodkjenning måtte man levere to skriftlige innleveringer. Man kunne jobbe i grupper på maksimalt tre studenter, men jeg valgte å jobbe alene. Det er nok derfor jeg syns mengden kursarbeid var stor. Likevel angrer jeg ikke på at jeg jobbet alene, for da fikk jeg desto større læringsutbytte av innleveringene. I tillegg til de obligatoriske innleveringene var det en oppgavesamling tilgjengelig med diverse øvings-oppgaver. I forelesningsplanen stod det oppført hvilke øvingsoppgaver som var anbefalt til hver forelesning. Ved å gjøre de anbefalte øvingsoppgavene, fikk jeg et bedre utgangspunkt til å henge med i forelesningene.
Mengde pensum har jeg imidlertid vurdert til middels. Det var ingen pensumbok, men en rekke utvalgte artikler ble lastet opp på Canvas. Artiklene var nyttige som supplement til forelesningene. Sistnevnte ble grundig gjennomgått, og de inkluderte oppgaveløsing på tavlen underveis, noe som gjorde det lettere å henge med. Samlet sett følte jeg at faget var godt strukturert og det var enkelt å se en rød tråd i forelesningsrekken.
Læringsutbyttet opplevde jeg som stort. Jeg følte jeg lærte utrolig mye om hvordan man kan forstå og verdsette realinvesteringer under usikkerhet. Semesteret etter BUS422N tok jeg FIE402 Corporate Finance. Det er en del overlapp mellom disse, og ved å ta BUS422N forstod jeg også enda mer av FIE402.
Til slutt opplevde jeg samsvaret mellom læring og eksamen som svært stort. Eksamen var faktisk ren plankekjøring så lenge man hadde jobbet godt med alle de tilgjengelige oppgavene på Canvas (og ikke bare de tidligere eksamenssettene!), og fokusert på forståelse fremfor pugging. Det var derfor litt overraskende å se karakterfordelingen, ettersom det er første gang jeg har sett en fordeling som tar form som en omvendt U!
Jeg brukte totalt 180 effektive timer på faget, og oppnådde karakteren A. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Karakterstatistikken fra vår-semesteret 2019 er vist under.
BUS424N Regnskapsanalyse
BUS424N Regnskapsanalyse er et fag som krever svært mye arbeid, men som man til gjengjeld lærer utrolig mye av. Dette faget mener jeg er svært nyttig å ha i porteføljen.
Mengden kursarbeid har jeg vurdert til svært stor. Kravet til kursgodkjennelse var gruppebasert deltakelse med fremføring. Det innebar at vi i grupper skulle velge ett selskap, som vi skulle analysere årsregnskapet til. Av fire ulike alternativer (XXL, Norwegian, DOF og Orkla) valgte vi Orkla. Etterhvert som vi lærte om de ulike temaene i kurset, skulle vi forberede en presentasjon til hvert tema. Eksempelvis etter at vi hadde lært om likviditet, skulle vi analysere årsregnskapet til Orkla for å vurdere Orklas likviditet, og deretter presentere våre funn til resten av klassen. Totalt var det fem presentasjoner gjennom semesteret. Med andre ord innebærer dette kurset langt mer arbeid enn det som er vanlig på master, men det gir verdifull læring. I tillegg får man muligheten til å utvikle sine presentasjonsferdigheter. Slike myke ferdigheter er svært viktig i arbeidslivet.
Videre har jeg også vurdert mengden pensum til svært stor. Forelesningene er utrolig innholdsrike, slik at det ikke er tid til å gå gjennom alt i særlig detalj. Derfor må man også gjøre mye før- og etterarbeid for å få med seg alt. Da jeg skulle printe ut forelesningsslidesene til hver forelesning, ble jeg hver gang satt ut av at det aldri sluttet å komme papir ut av printeren! Pensumboken er god å lene seg på, men den er også svært innholdsrik, så det tar lang tid å lese alt av obligatorisk litteratur.
Læringsutbyttet opplevde jeg heldigvis, gitt den store arbeidsmengden, som svært stort. Jeg følte mestring underveis fordi jeg kunne anvende kunnskapen jeg hadde tilegnet på praktiske problemstillinger. På en måte var det nesten litt for mye arbeid, men samtidig skulle jeg ønske flere fag hadde så mye aktivitet underveis, fordi det gir mye mer læring!
Vanskelighetsgraden opplevde jeg som stor, det vil si som forventet av et masterfag. Det er ikke slik at de ulike delene er så vanskelige i seg selv, men det som gjør faget vanskelig er at det er så omfattende.
Til slutt har jeg vurdert samsvaret mellom læring og eksamen som stort. Eksamen var i likhet med faget, omfattende, men det var ikke noen store overraskelses-momenter i oppgavene.
Jeg brukte totalt 185 effektive timer på faget, og oppnådde karakteren B. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Karakterstatistikken fra vår-semesteret 2019 er vist under.
Vurdering av de neste seks fagene kommer i neste innlegg. Husk at du kan følge bloggen ved å skrive inn mailadressen din i feltet nederst på siden, så får du en oppdatering hver gang et nytt innlegg legges ut!
Marit Helene 
2 kommentarer om “Den store masterfag-guiden, del 1”