Den store masterfag-guiden, del 3

I fjor sommer lagde jeg den store masterfag-guiden, der jeg i to deler (del 1, del 2) gikk gjennom alle fagene jeg hadde på masternivå, og ga en grundig vurdering av dem. I dette innlegget vil Daniel gjøre det samme for fagene han har hatt, med unntak av de fagene han har til felles med meg og dermed allerede har blitt vurdert. Noen av fagene Daniel har tatt vil heller ikke bli vurdert, enten fordi han selv har hatt en rolle i faget eller fordi det er såpass lenge siden han hadde faget nå at en vurdering ville være misvisende. Med dette gir jeg ordet videre til Daniel!


Hva jeg kommer til å vurdere

For å gjøre det mer oversiktlig vil jeg bruke den samme rubrikken som Marit benyttet seg av. Det var de følgende:

  • Mengde kursarbeid: Hvor mye obligatorisk kursarbeid som hvert fag har.
  • Mengde pensum: Hvor stort omfanget av pensum er. Her mener jeg alt av pensum, både forelesninger og litteratur.
  • Læringsutbytte: Hvor mye lærdom man sitter igjen med etter fullendt kurs.
  • Vanskelighetsgrad: Hvor vanskelig det er å tilegne seg læringsmålene til kurset.
  • Samsvar mellom læring og eksamen: Hvor stort samsvar det er mellom det man lærer underveis i kurset og det man blir vurdert etter på eksamen.

Disse punktene vil bli vurdert som liten, middels, stor eller svært stor. Vurderingen «stor» vil være som forventet for et masterkurs. Hvis et fag er vurdert som stor på alle punkter, vil det da samsvare helt med mine forventninger til et masterkurs på NHH.

Ettersom Marit også oppgav informasjon om tidsbruk og karakter, vil jeg også gjøre det. Jeg hadde aldri en timeføring tilsvarende Marit, så tidsbruk vil bli vurdert med samme ord som punktene over. Hvis timer brukt er «stor» tilsier det at jeg anslår et tidsbruk tilsvarende hva som var typisk i Marit sine fag (160-190 effektive timer). Jeg kan også bemerke at anslagene er for mitt tidsbruk, og jeg har inntrykk av at jeg typisk har kortere, men mer intensive arbeidsøkter enn snittstudenten. Jeg inkluderer også karakter og karakterfordeling, slik at dette innlegget er konsistent med del 1 og del 2. Jeg vil imidlertid understreke at det er læringen som er viktig, ikke hvilken bokstav du sitter igjen med. Jeg måtte ha B-snitt for å komme inn på doktorgrad, og mistenker at det er den eneste gangen karakterene mine vil ha noe å si.

Samlet oversikt


NBD404 R&D and Intellectual Property

R&D and Intellectual Property var et veldig interessant fag, hvor en får innsikt i de samfunnsøkonomiske driverne for innovasjon og hvordan disse samspiller med lovgivning om åndsrett, og ikke minst hvordan bedrifter kan tilpasse seg basert på disse innsiktene.

Mengde kursarbeid har jeg vurdert som middels. Da jeg tok kurset var det to obligatoriske casesamlinger, med tilhørende rapporter. Det var også eksperimenter i noen av forelesningene, samt gjesteforelesninger som begge hadde tilhørende spørsmål på eksamen. Forelesningene var ikke obligatoriske, men det var et klart fortrinn å være til stede. Jeg opplevde selv at det var ett eksamensspørsmål jeg ikke kunne svare skikkelig på, fordi jeg ikke hadde deltatt på gjesteforelesningen det var basert på.

Mengde pensum har jeg vurdert som liten. Læreboken var forholdsvis kort og lettlest, og leselisten utover læreboken var begrenset.

Læringsutbytte har jeg vurdert som stor. Dette var en type fag som gav meg mange nye innsikter og fungerte meget bra som en introduksjon både til åndsverk, men også innovasjon og hva som skaper innovasjon. Det er også et fag som kan være nyttig og anvendbart i mange ulike situasjoner, selv om en ikke skal jobbe med åndsverk.

Vanskelighetsgrad har jeg vurdert som stor. Ikke fordi jeg opplevde faget som særlig krevende, men fordi det krever den brede ballasten en økonomistudent skal ha. Det er en noe samfunnsøkonomi, med påfølgende ligninger og grafer. Samtidig er det også et fag med mye caseløsing.

Samsvar mellom læring og eksamen har jeg vurdert til svært stor. Eksamensoppgavene er basert på ting som er gjennomgått grundig i forelesning, og noen oppgaver er knyttet direkte til casene, eksperimentene, eller gjesteforelesningene.

Tidsbruken min var middels. Jeg droppet en del av forelesningene, noe jeg angrer på både fordi Steffen er kjempeflink, men også fordi jeg da gjorde noen av eksamensoppgavene unødvendig vanskelig for meg selv. Jeg jobbet imidlertid grundig med pensum.


STR402A Metode for masterutredningen

Jeg hadde Metode for masterutredningen på engelsk på høsten. Jeg vil beskrive det som et bredt metodefag, hvor fokuset ligger på de grunnleggende spørsmålene og utfordringene en må finne ut av når en skal ta fatt på et vitenskapelig arbeidet, slik masteroppgaven helst skal være.

Mengde kursarbeid har jeg vurdert som middels. Det er en gruppe semesteroppgave (60 % av karakteren). Da jeg hadde faget skulle vi levere ett førsteutkast, deretter ha en presentasjon før endelig innlevering. Semesteroppgaven er på maks ti sider. Omfanget av arbeidet her opplevde jeg ikke som spesielt krevende. En kan dra mye inspirasjon fra tidligere masteroppgaver, samt ved å benytte seg av litteratur fra fag du allerede kjenner til (tips: om du allerede har en ide for masteroppgaven din og hvem du vil skrive med, ta dette faget sammen, så kan dere bruke semesteroppgaven til å starte på masteroppgaven!). 

Mengde pensum vurderer jeg som stor. Det er noe ekstra lesing i forberedelse til enkelte forelesninger, og læreboken er et solid stykke papir, med mange tynne ark.

Læringsutbytte vurderer jeg som svært stor. Jeg aner ikke hvordan jeg hadde klart å skrive en fornuftig masteroppgave uten å ta dette kurset først. Faget har også hatt utrolig stor overføringsverdi til jobben min som doktorgradsstipendiat, men jeg mistenker at jeg ville satt stor pris på den metodiske grunnmuren inn i en ikke-akademisk stilling også.

Vanskelighetsgrad har jeg vurdert som middels. Det kan godt hende du har noen sene kvelder der du virkelig ikke klarer å få inn forskjellen mellom medierende og modererende variabler, men så mye mer krevende enn det blir det strengt tatt ikke. Dette er et fag med et stort spenn, og som krever en del modning, men som absolutt ikke er uoverkommelig dersom en jobber godt underveis.

Samsvar mellom læring og eksamen vurderer jeg som stor. Både semesteroppgaven og spørsmålene på eksamen var tydelig knyttet til ting som var diskutert i forelesning, og i pensum.

Tidsbruken min tror jeg var stor. Jeg fikk ikke med meg alle forelesningene, ei heller leste jeg hele læreboken. Mitt team gjorde imidlertid en meget grundig jobb med semesteroppgaven, og jeg brukte også mye tid på å sette meg inn i de delene av pensum som jeg visste ville bli særlig relevant for min masteroppgave.


STR425 Forhandlinger

Forhandlinger er et «skills-fag», altså et fag for fokuset er på å trene praktiske ferdigheter. Som navnet tilsier er den praktiske ferdigheten som læres forhandlinger, noe som er nyttig å bli bedre i for alle, uansett. Jeg hadde umiddelbar nytte av faget allerede i semesteret jeg tok det, da Marit og jeg kjøpte leilighet sammen den høsten. Vår tilnærming til budrunden var basert på hva jeg hadde lært i Forhandlinger, og slik sett er jeg rimelig sikker på at faget allerede har spart oss noen titalls tusen!

Mengde kursarbeid har jeg vurdert som svært stor. Det er ganske omfattende obligatorisk aktivitet, noe som er naturlig siden det er et praktisk rettet fag. Forelesningene er obligatorisk, ettersom mesteparten av tiden i de fleste forelesningene brukes på praktiske øvelser. Det skal også skrives refleksjonsnotat etter hver øvelse. Dette er altså et fag hvor du må jobbe hver eneste uke, og mengden obligatorisk arbeid er dermed større enn i et typisk NHH-fag. Samtidig er det bare én forelesning i uken, og refleksjonsnotatet kan skrives på en time eller to samme dag.

Mengde pensum vurderte jeg som liten. Det er to bøker på pensumlisten, men begge er korte og lettleste. Om du synes forhandlinger er spennende sluker du dem antakelig på en god, fokusert lesehelg.

Læringsutbytte er svært stor. Som skrevet sparte vi penger i «den virkelige verden» allerede mens jeg fremdeles tok faget, og det eneste måten en kan slippe unna å få stor nytte av dette faget er å sove seg gjennom alle øvelsene, for så umiddelbart å bli eremitt på Jan Mayen. Og selv da er jeg litt i tvil på om du ikke på ett eller annet tidspunkt vil få litt nytte av forhandlingskompetanse.

Vanskelighetsgrad har jeg vurdert som middels. Teorien er rimelig grei å følge, og pensum er som nevnt ganske kort. Er du tøff nok til å gi jernet og spille engasjert med i øvelsene kommer egentlig mye av resten av seg selv. Noen av øvelsene kan være krevende der og da, men det gir bare desto mer læring.

Samsvar mellom læring og eksamen har jeg vurdert som svært stor. Jeg brukte begge pensumbøkene og refleksjonsnotatene mine hyppig på hjemmeeksamen, og synes egentlig det vanskeligste var å kutte bort erfaringer jeg ikke hadde plass til, heller enn å se hva som var relevant.

Tidsbruk var middels. Det er et fag som krever jevnt innsats gjennom semesteret, men krever ikke så omfattende tidsbruk totalt sett.


STR460 Managing Change and Innovation

Managing Change and Innovation er ikke et rent ferdighetsfag, slik som Forhandlinger, men er like fullt praktisk rettet, med omfattende bruk av case i undervisningen, samt noen praktiske øvelser. Som det ligger i navnet handler faget om endring og innovasjon, og hvordan det kan ledes.

Mengde kursarbeid kan karakteristeres som svært stor, av samme grunn som Forhandlinger. Nemlig at oppmøte i forelesning er obligatorisk. Det betyr at du må være til stede én gang i uken, og ofte må du ha lest en eller to case, eller gjort annen forberedelse, på forhånd. Det er egentlig ikke veldig omfattende, men likevel mer enn hva jeg tenker er vanlig på NHH. Det er også en semesteroppgave, i form av en «mock exam», men denne kan i teorien gjøres på noen timer, siden den har samme format, men er kortere enn hjemmeeksamen.

Mengde pensum har jeg vurdert som svært stor. Det er en god del vitenskapelige artikler samt en bok på leselisten, i tillegg til casene som man bør forberede. Det innebærer at en bør lese jevnt gjennom semesteret for å komme seg gjennom alt.

Læringsutbytte er svært stor. Kommer en seg gjennom alt av pensum er det mye læring bare i å forstå teorien, men den virkelige læringen kommer i forelesningene, hvor det er omfattende casediskusjoner og også noen øvelser. Om en benytter muligheten til å være aktiv og ta på seg lederrollen i noen av øvelsene vil en få veldig mye ut av det!

Vanskelighetsgrad har jeg vurdert som stor. Det er ikke et utpreget vanskelig fag, men krever jevn innsats gjennom semesteret og at en mestrer strategiske case.

Samsvar mellom læring og eksamen vil jeg si er stor. På eksamen får en et case med noen tilhørende spørsmål, som så må analyseres i lys av gjennomgått teori. En har stor fordel av å være med i diskusjonene underveis, da det gir en flere strenger å spille på. Mock exam er også en god forberedelse, siden formatet er likt.

Tidsbruk for meg var stort. Dette var et fag jeg virkelig elsket, så jeg brukte mye tid på å sette meg grundig inn i alt, og la inn mye innsats i å få maksimalt læringsutbytte ut av forelesningene.


NBD407 Business Model Innovation

Business Model Innovation er et slikt fag som kan endre hvordan en tenker om strategiske spørsmål, og spesifikt innovasjon. Det er lett å tenke at innovasjon handler om smarte ingeniører og andre teknisk anlagte som jobber med å finne opp en ny duppeditt eller app. Det kan det være, men det kan være så mye annet også. Business Model Innovation handler om hvordan ledere kan skape innovasjon basert på hvordan de konfigurerer sin egen forretningsmodell. Forskning viser at dette er noe norske ledere er relativt svake på, så her er det mye uforløst potensial!

Mengde kursarbeid var stor. Det var en gruppebasert semesteroppgave, hvor gruppen skulle skrive en «konsulentrapport» om forretningsmodellinnovasjon i en bransje. Det krevde derfor både at en leste seg opp på teori, men også på en spesifikk bransje, som innebærer en del arbeid om en skal gjøre det skikkelig. Forelesningene var ikke obligatoriske, men de var diskusjonsbasert så veldig nyttig å delta i.

Mengde pensum vurderer jeg som middels. Det var ingen lærebok, men en artikkelsamling. Det var hovedsakelig vitenskapelige artikler, men listen var ikke spesielt langt så det var ganske overkommelig.

Læringsutbytte vurderer jeg som svært stor. Jeg opplevde faget som et potensielt «ankerpunkt» for hvordan en kan tenke strategisk, og slik sett har stor overføringsverdi både til og fra andre fag. Forretningsmodelinnovasjon er også noe som både «er i vinden» og som bedrifter gjerne har begrenset kompetanse på, noe som gjør det særlig relevant.

Vanskelighetsgrad vurderer jeg som stor. Som forventet for et masterfag, med andre ord.

Samsvar mellom læring og eksamen vurderer jeg også som stor. Diskusjonene i forelesning var ofte basert på samme type spørsmål som ville dukke opp på eksamen, og det var veldig tydelig hvilke teoretisk grunnlag som var relevant for ulike eksamensspørsmål.

Tidsbruken min var middels. Det gikk litt tid til semesteroppgaven, og jeg var aktiv i forelesningene, men trengte ikke bruke særlig mye tid på å komme meg gjennom pensum.


STR435 Personalpolitikk og incentiver (Personell economics)

Personalpolitikk og incentiver var et fag som overrasket meg litt, da det egentlig er like mye et samfunnsøkonomifag som et strategi- og ledelsesfag. I faget tas det utgangspunkt både i samfunnsøkonomiske modeller, og empiriske studier for å belyse tematikk som rekruttering, humankapital, lederlønninger og karriereutvikling. Det var spennende, spesielt forelesningene knyttet til karriereutvikling og kvinner.

Mengde kursarbeid vurderer jeg som middels. Da jeg hadde det var det en gruppebasert presentasjon, men det er nå endret til en innlevering og gruppestørrelsen er mindre. Jeg hadde det ganske lettvint da jentene jeg var i gruppe med gjorde mesteparten av forarbeidet mot at jeg holdt hele presentasjonen selv (det viste seg at vi egentlig ikke kunne gjøre det slik, men det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse!).

Mengde pensum vurderer jeg som stor. Det er en lærebok, som ikke er altfor stor eller tunglest, sammen med en overkommelig artikkelsamling.

Læringsutbytte vurderer jeg som stor. Det praktiske læringsutbytte var ikke fullt så stort som jeg håpet på, da noe av kurset har en litt abstrakt, samfunnsøkonomisk tilnærming. Like fullt lærte jeg veldig mye, og satte som nevnt spesielt stor pris på forelesningene om karriereutvikling og kvinner, da disse gav kjempesolid innsikt i empirien på feltet og hvor nyansert utfordringene kan være.

Samsvaret mellom læring og eksamen har jeg satt til stor, da jeg opplevde at forberedelsene mine gjorde meg godt rustet for eksamen. Det sagt var det relativt lite i undervisningsopplegget underveis som hadde liknende utforming som eksamensspørsmålene.

Tidsbruk for meg var middels. Jeg brukte ikke så mye tid på faget som jeg i ettertid opplever at jeg burde ha gjort. Jeg jobbet ikke jevnt nok gjennom semesteret, og droppet en del forelesninger, og endte derfor opp med et unødvendig skippertak.


INB400 Global Strategy and Management

Global Strategy and Management er et fag som handler om strategi og styring av foretak som opererer i flere ulike land. Det som jeg synes var spesielt attraktivt med kurset er at det legges opp til at en skal arbeide i team med studenter som har så ulik kulturell bakgrunn som en selv, som mulig. Jeg var i team med en brasilianer, en østerriker og en ungarer. Det gir en helt annen teamdynamikk enn det typiske NHH-teamet, som tross alt pleier å bestå av ganske like nordmenn.

Mengde kursarbeid har jeg vurdert som svært stor. Semesteroppgaven krevde en del arbeid. Det er særlig viktig å gjøre grundig arbeid med den, da deler av skoleeksamen er basert på semesteroppgaven. En må også delta på minst én casepresentasjon. Da jeg hadde kurset hadde vi flere presentasjoner, både hvor vi forberedte diskusjonscaset for timen, men også hvor vi presenterte semesteroppgaven.

Mengde pensum har jeg vurdert som middels. Det er en lærebok, som er grei størrelse på og er rimelig lettlest. Det er også en artikkelsamling, men den er av overkommelig størrelse.

Læringsutbytte har jeg vurdert som stor. Det var en litt tricky vurdering å gjøre, ettersom det teoretiske grunnlaget har en viss overlapp med andre fag jeg har hatt, og læringsutbytte vil kanskje være enda større for en med færre fag innenfor strategi, ledelse og innovasjon. Et sentralt poeng er imidlertid at teorien her kontekstualiseres grundig gjennom bruk av case, noe som gir ekstra læring. Hvis en ikke har mye erfaring med å jobbe i flernasjonale team, er det også en god grunn til å ta faget!

Vanskelighetsgrad vurderer jeg som middels. Det teoretiske grunnlaget er ikke særlig krevende, spesielt om en har et solid fundament i strategi og ledelse. En må imidlertid beherske caseløsing godt, og det er også et fag hvor gode engelskkunnskaper kanskje er spesielt nyttig.

Samsvar mellom læring og eksamen anser jeg som svært stor. På skoleeksamen var det to oppgaver. Den første var en caseoppgave tilsvarende hva som har blitt diskutert i de fleste timene. Den andre var basert spesifikt på semesteroppgaven. Om en jobber grundig gjennom semesteret stiller en dermed meget godt forberedt.

Tidsbruk for meg var stor. Teamet mitt var ambisiøst (det var selvsagt selvforskyldt!), så vi brukte mye tid på semesteroppgaven og hadde mange møter med viltre diskusjoner. Jeg var også aktiv og godt forberedt i de fleste forelesninger, noe som krevde en del innsats gjennom hele semesteret.


NBD406 Innovation and Strategic Entrepreneurship (Strategic entrepreneurship)

Innovation and strategic entrepreneurship, eller bare Strategic Entrepreneurship som det heter nå, handler om entreprenørskap og alt som kommer med det, fra hvorfor en driver med det, hvordan en finansierer det, hvordan en gründervirksomhet samspiller med omgivelsene og så videre.

Mengde kursarbeid vurderer jeg som stor. Det er en gruppebasert semesteroppgave. Det kreves ikke voldsomt mye arbeid med den for å få godkjent, og gruppen min kom greit gjennom det selv om vi hadde en del misforståelser underveis. Det må imidlertid bemerkes at eksamen er basert på semesteroppgaven, så det er en meget stor fordel å gjøre en grundig innsats. Da jeg hadde faget var det forventet (men ikke påkrevd) med jevnt oppmøte og aktiv deltakelse i forelesningene.

Mengde pensum oppfattet jeg som svært stor. Vi hadde deler av en stor, tjukk lærebok, samt en solid samling vitenskapelig artikler. Siden den gang har boken blitt droppet fra pensum, så det er kanskje mer overkommelig nå.

Læringsutbytte opplevde jeg som stor. Selv om det er mye diskusjoner i forelesning er det ikke et veldig praktisk fag, så en blir ikke gründer av å ta det, men det gir et veldig godt fundament for å forstå gründervirksomhet (og andre former for oppstarter), uavhengig om du selv er en gründerspire, om du ønsker å bli leder for et innovativt selskap, eller vil finansiere innovasjon.

Vanskelighetsgraden vurderer jeg som stor. For meg var det egentlig et rimelig enkelt og greit fag, men det er aspekter ved det som kan være krevende. Noen av artiklene kan være vanskelig å komme gjennom, spesielt om en ikke er vant med å lese akademiske artikler. Eksamensformen er muntlig eksamen, noe som vil være en betydelig fordel for de fleste (filosofien til Bram er at han vil lure frem hva studentene faktisk kan, ikke bare teste om de kan den og den tingen), men kan være et hinder for dem som er ukomfortabel i slike settinger.

Samsvar mellom læring og eksamen er svært stor. Dette kommer til dels av at første del av muntlig eksamen er basert på semesteroppgaven, slik at du blir testet på hva du faktisk har jobbet med. Det kommer imidlertid også av tilnærmingen eksaminator har til eksamen. Eksamen er rett og slett utformet for å maksimere sjansen for at du kan vise hva du har lært.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s