Den store masterfag-guiden, del 2

I dette innlegget vil jeg fullføre den store masterfag-guiden, der jeg deler mine erfaringer med fagene jeg har tatt på master. Totalt har jeg tatt tolv fag på master. De første seks fagene har jeg allerede skrevet om i den første delen av guiden, som kan leses her. Nå er det de siste seks fagene som står for tur. En samlet oversikt over fagene jeg har tatt er illustrert under.

Som jeg skrev i del 1 av innlegget har jeg strukturert vurderingene mine rundt fem punkter, nemlig

  • Mengde kursarbeid: Hvor mye obligatorisk kursarbeid som hvert fag har.
  • Mengde pensum: Hvor stort omfanget av pensum er. Her mener jeg alt av pensum, både forelesninger og litteratur.
  • Læringsutbytte: Hvor mye lærdom man sitter igjen med etter fullendt kurs.
  • Vanskelighetsgrad: Hvor vanskelig det er å tilegne seg læringsmålene til kurset.
  • Samsvar mellom læring og eksamen: Hvor stort samsvar det er mellom det man lærer underveis i kurset og det man blir vurdert etter på eksamen.

I tillegg til de ovennevnte vurderingspunktene vil jeg inkludere hvor mange timer jeg har brukt på hvert fag, samt hvilken karakter jeg oppnådde. En nærmere forklaring på hvordan jeg har valgt å vurdere fagene ble redegjort for i den første delen av guiden. For å få det fulle bildet av vurderingene mine anbefaler jeg derfor å lese del 1 før du leser videre.

Samlet oversikt

Bildet under oppsummerer min vurdering av de siste seks masterfagene jeg har tatt. For å indikere hvordan jeg vurderer hvert punkt har jeg brukt fargekoder. Lysegrønn betyr liten, mørkegrønn betyr middels, oransje betyr stor og rød betyr svært stor. Eksempelvis har jeg vurdert mengde kursarbeid i faget BUS444 som «stor».

Videre vil jeg se nærmere på hvert fag for seg og presisere hva som ligger bak mine vurderinger. Jeg kommer også til å inkludere karakterstatistikk fra semestrene jeg tok fagene.


BUS444 Økonometri for regnskap og økonomisk styring

BUS444 Økonometri for regnskap og økonomisk styring valgte jeg som metodekurs. Mengden kursarbeid har jeg vurdert til stor. Med andre ord mener jeg at mengden kursarbeid er det som må forventes på et masterkurs. For å få kursgodkjennelse var det krav om én skriftlig innleverings-oppgave som skulle gjøres i grupper. Innleveringsoppgaven var omfattende, men svært lærerik. Vi skulle reprodusere en studie om hva som skjer med skattepliktig inntekt når et selskap blir multinasjonalt. For å gjøre dette fikk vi utdelt regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Ved å bruke Stata, en statistisk programvarepakke, skulle vi deretter gjenskape analysene som var gjort i den akademiske artikkelen. Det var mye arbeid som måtte legges ned for å få innleverings-oppgaven i havn. Oppgaven bestod nemlig ikke bare av å utføre analyser i Stata, som var mye arbeid i seg selv. Vi skulle også utarbeide en omstendelig skriftlig rapport om våre funn, som helst skulle struktureres som en masteroppgave. Til gjengjeld fikk jeg stort læringsutbytte av arbeidet. Eksempelvis fikk jeg verdifull innsikt i hvordan en master-oppgave burde struktureres.

Når det kommer til mengden pensum har jeg vurdert den til middels. Jeg opplevde mengden pensum som over-kommelig. Eksempelvis var det færre forelesninger enn i andre kurs, siden det er satt av tid til at vi skal jobbe med innleveringsoppgaven. Når det er sagt er pensum mye mer teknisk enn i andre fag jeg har tatt, slik at det likevel krever mye arbeid å lære det man skal. Heldigvis gikk foreleseren grundig gjennom utledningene vi skulle lære på tavlen, slik at vi enkelt kunne henge med underveis og følge de ulike stegene. Da jeg studerte på University of St Andrews tok jeg også et økonometrikurs, men der lente foreleseren seg på en PowerPoint for å vise utledningene, noe jeg ikke lærte mye av. For at jeg skal forstå utledninger trenger jeg å se noen utføre dem for hånd. Jeg var derfor veldig fornøyd med hvordan opplegget var i BUS444.

Læringsutbyttet jeg satt igjen med etter å ha tatt BUS444 var svært stort. I kurset får man anledning til å fordype seg i økonometriens verden, noe som jeg savnet da jeg tok metodekurset på bachelor. Man får også et helt nytt syn på forskningsartikler etter å ha tatt dette kurset. Et sentralt tema i kurset er nemlig i hvilken grad tilgjengelige variabler svarer til de teoretiske variablene, samt hvor pålitelig ulike typer data er. Neste gang du leser en overskrift i VG om en eller annen studie som har funnet ut at golf og rødvin reduserer risikoen for hjerteinfarkt, så vet du etter å ha tatt BUS444 at vi her må være oppmerksomme på problemer med utelatte variabler. Har vi funnet korrelasjon eller kausalitet? Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet, og dette er det viktig at vi som økonomer forstår, ettersom vi ofte vil være involvert i beslutninger. Noe jeg likte spesielt godt med faget er at selv om det er svært teoritungt, var det et stort fokus på hvordan vi kan anvende teorien på praktiske problemstillinger. Eksempelvis blir det gjennomgått flere akademiske artikler hvor det er en tydelig kobling mellom teori og praktisk anvendelse.

Vanskelighetsgraden har jeg vurdert til svært stort. Dette er fordi det er et bredt spekter av ferdigheter som kreves for å lykkes med faget. Man må både være god på utledninger (som ofte går over flere sider), forstå hvordan teorien kan anvendes i praksis og man skal kunne utføre analyser i Stata. For å forstå utledningene kreves det god kunnskap i derivasjon og algebra. Jeg har hørt andre si at «det er bare å pugge utledningene», men dette er jeg helt uenig i. Om du tilnærmer deg faget gjennom pugg blir det for det første ganske kjedelig, men du ender også opp med lite læring. Hva er vitsen med et metodefag om du ikke forstår metoden? Derfor mener jeg nøkkelen ligger i å virkelig forstå utledningene, noe som kan være krevende, men absolutt verdt det.

Samsvaret mellom læring og eksamen mener jeg er svært stort. Alle oppgaver som kom på eksamen omhandlet temaer som hadde blitt nøye gjennomgått i forelesningene. Hvis man hadde jobbet godt med faget og fokusert på forståelse heller enn pugging, så var eksamen ren plankekjøring. Det var også enkelte oppgaver som testet hvorvidt man hadde tilegnet seg kjennskap til Stata, og dette hadde blitt kommunisert tydelig på forhånd.

Totalt brukte jeg 196 effektive timer på faget og oppnådde karakteren A. BUS444 er faktisk det faget jeg har brukt mest tid på av alle masterfagene jeg har tatt. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakter-statistikken fra vårsemesteret 2019 er vist under.


BUS452 Corruption – Incentives, Disclosure and Liability

BUS452 Corruption – Incentives, Disclosure and Liability tok jeg som etikkfag. Mengden kursarbeid har jeg vurdert som middels. For å få kursgodkjenning måtte vi gjøre to innleveringer, den første individuelt, mens den andre kunne vi levere i grupper. Imidlertid har opplegget til kurset endret seg siden jeg tok faget. Istedenfor å være en del av kurs-godkjenningen, er innleveringene nå en del av mappe-vurderingen, der begge må leveres individuelt og der begge teller 20 prosent av den endelige karakteren. Samlet teller altså de to innleveringene 40 prosent av karakteren. Mengden kursarbeid vil nok derfor oppleves annerledes for de som får karaktersatt innleveringene, enn for meg som kun hadde vurdering i form av bestått/ikke bestått. Innleveringene var uansett svært nyttige for å bearbeide kunnskapen vi lærte i forelesningene. I tillegg ble det arrangert frivillige Dilemma Training-seminarer, der vi diskuterte ulike caser. Jeg kan virkelig anbefale å delta på disse. De gjorde iallefall faget mye mer forståelig for meg.

Når det kommer til mengden pensum syns jeg denne var svært stor. Jeg følte at jeg aldri kom meg gjennom pensum-listen til dette faget. Vanligvis pleier jeg å lese pensum før hver forelesning, men det klarte jeg ikke alltid. Pensumboken syns jeg var vanskelig og tung å lese, så det tok lang tid å lese de anbefalte kapitlene. I tillegg var det en lang liste med artikler og rapporter som skulle leses. Da jeg tok faget var det også litt uoversiktlig hva som skulle leses til hvilken forelesning.

Læringsutbyttet jeg satt igjen med var stort. BUS452 er et slik fag som gir nye mentale verktøy for å forstå verden, og gav veldig nyttig innsikt i hva korrupsjon egentlig er, hvordan det kan forstås og hvordan man kan forholde seg til det som individ, del av en bedrift, eller i det offentlige. Siden vi ble utfordret til å reflektere rundt dilemmaer ble læringen også mer praktisk og levende. Før jeg tok faget hadde jeg ikke et så veldig bevisst forhold til hva korrupsjon egentlig er, men etter å ha tatt faget har jeg en solid mental modell for å forstå hva det er som et konsept og analysere situasjoner i den virkelige verden. Jeg trodde også at det egentlig ikke var noe jeg måtte forholde meg til, at det er noe som «bare er i u-land», men det er ytterst relevant også for oss i Norge å reflektere over og ha kunnskap om korrupsjon.

Vanskelighetsgraden syns jeg var svært stor. Det var mange nye begreper å sette seg inn, og faget ligner ikke på noe som vi har hatt på NHH tidligere. Faget er en blanding av jus, samfunnsøkonomi og organisasjonsteori, noe som gjør at man må kunne tenke tverrfaglig. Det er veldig mye refleksjon i faget, der man må gjøre vurderinger av gråsoner hvor det åpenbart ikke er noe «riktig» svar. Det kan føles veldig krevende å manøvrere når man ikke har erfaringer med lignende problemstillinger fra før av. Jeg opplevde imidlertid at det løsnet veldig for meg i løpet av semesteret, så jeg tenker at det er et modningsfag det er viktig å jobbe jevnt med.

Til slutt har jeg vurdert samsvaret mellom læring og eksamen som middels. Da jeg tok eksamen var hele karakteren basert på skoleeksamen. Skoleeksamen inkluderte både flervalgsspørsmål og flere langsvars-oppgaver. I langsvarsoppgavene måtte vi reflektere om temaer og case som var blitt gjennomgått i kurset. Dette var krevende, men også noe jeg var godt forberedt på. Flervalgsspørsmålene synes jeg imidlertid trakk betydelig ned. Disse skulle være basert på en liste av begreper og temaer vi visste om på forhånd, og spørsmålene på tidligere eksamener så jeg en slik klar sammenheng. Det året jeg tok faget var imidlertid mange av flervalgsspørsmålene formulert på en slik måte at man lett kunne «la seg lure» og svare feil, selv om man egentlig hadde god kunnskap om temaet. Grunnet vektingen i karaktersettingen kunne bare et par slike feil også gi betydelig utslag. Min opplevelse av eksamen var at jeg fikk vist hva jeg kunne i langsvarssoppgavene, men at det ikke gav like stor uttelling som man kunne forvente.

Totalt brukte jeg 182 effektive timer på faget og oppnådde karakteren B. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakterstatistikken fra vår-semesteret 2019 er vist under.


BUS401N Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising

BUS401N Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising er et obligatorisk fag dersom man har økonomisk styring (BUS) som hovedprofil. Det var gjennom dette kurset at jeg fant temaet for masteroppgaven min, nemlig Kostnad Per Pasient. Mengden kursarbeid har jeg vurdert som middels. For å få kursgodkjenning måtte vi gjøre to innleveringer, begge i grupper. Innleveringene var nyttige for å forstå hvordan vi kunne anvende kunnskapen vi hadde tilegnet oss gjennom forelesningene.

Mengden pensum har jeg også vurdert som middels. Det som er spesielt med dette faget er at foreleseren har skrevet den mest konsise og lærerike pensumboken som jeg har kommet over i løpet av tiden min på NHH! I motsetning til den typiske amerikanske pensumboken, der læringspoengene blir pakket inn i så mye tekst at budskapet forsvinner, er denne pensumboken kort og lett å lese. Det gjør at de essensielle læringspoengene enkelt når gjennom til leseren. Jeg syntes pensumboken både var motiverende og gøy å lese, i tillegg til lærerik. Skulle ønske at alle pensumbøker var slik! Jeg opplevde at forelesningene og pensumboken komplementerte hverandre på en god måte, slik at det ikke gjorde noe at pensumboken var kort. Forelesningene hadde en god blanding av teori og case, slik at det var lett å se hvordan vi kunne bruke teorien i praksis. Jeg likte også at det var flere spennende gjesteforelesninger. Det var nettopp en av gjesteforelesningene som inspirerte meg til å skrive masteroppgave om aktivitetsbaserte kalkyler i sykehus.

Læringsutbyttet har jeg vurdert til svært stort. Etter å ha tatt dette kurset kan jeg ikke la være å hele tiden tenke «Er dette lønnsomt?«. Spørsmålet tikket inn senest nå i helgen da jeg satt i en folketom kinosal. Det vi lærer gjennom kurset er nettopp å vurdere en bedrifts lønnsomhet. Vi ser ikke bare på produktlønnsomhet, men også på kundelønnsomhet og prosjektlønnsomhet, så vel som lønnsomheten til ulike aktiviteter i virksomheten. En sentral del i kurset er også strategiske analyser, eksempelvis hvor mye konkurransen i markedet har å si for lønnsomheten til en bedrift. Dette kurset lærer deg å tenke på lønnsomhet på en helt annen måte enn det vi tidligere har lært på bachelor. Er det noe en siviløkonom skal bidra til er det nettopp å sørge for at virksomheter driver lønnsomt. Dette kurset er derfor svært nyttig å ha i porteføljen.

Når det gjelder vanskelighetsgraden har jeg vurdert den til stor. Det holder ikke å bare være god til å regne. For å gjøre det bra i faget må man også være flink til å skrive. Gjennomgående i faget er nemlig at det ikke finnes ett fasitsvar, men at svaret kommer an på det ene eller det andre. Det er vår oppgave å diskutere hva svaret kommer an på. Eksempelvis har vi lært på bachelor at dersom et investeringsprosjekt har positiv netto nåverdi, da bør vi gjennomføre prosjektet. Imidlertid er vi ikke så opptatte av å regne ut den nøyaktige nåverdien til et prosjekt i BUS401N. Det er alltid usikkerhet tilknyttet nåverdiberegningene, fordi de er en funksjon av fremtidige, og derfor usikre, kontant-strømmer. Det som derfor er interessant er å diskutere under hvilke forutsetninger prosjektet er lønnsomt. Herunder må vi eksempelvis gjøre betraktninger som hvor mye usikkerhet det er tilknyttet prisene i fremtiden. Kan det komme andre aktører i markedet som kan påvirke prisene? Vil produktene bli utdaterte om noen år? Det er nettopp slike vurderinger som er viktige at vi gjør når vi skal vurdere hvorvidt et prosjekt er lønnsomt eller ikke. Det er ikke ett fasitsvar med to streker.

Samsvaret mellom læring og eksamen mener jeg er svært stort. Det som kom på eksamen var temaer som hadde blitt nøye gjennomgått på forelesninger. Merk at forelesningene er svært viktige i dette kurset! Det er ikke nok å bare gjøre tidligere eksamensoppgaver hvis man ønsker å gjøre det bra i faget. Et tips til dere som skal ha faget er å bruke mer tid på å forstå forelesningene, inkludert casene, enn å jobbe med tidligere eksamensoppgaver. Kurset har endret seg en del de siste årene, så det er ikke gitt at de tidligere eksamens-oppgavene er representative for slik kurset er nå.

Totalt brukte jeg 195 effektive timer på faget og oppnådde karakteren A. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakterstatistikken fra høst-semesteret 2019 er vist under.


FIE402 Corporate Finance

Da jeg tok FIE402 Corporate Finance var det ingen krav for å kursgodkjenning. Følgelig har jeg vurdert mengden kursarbeid som liten. Jeg syntes egentlig det var dumt at det ikke var noen krav for å kursgodkjenning, siden det da var lett å nedprioritere faget til fordel for andre fag med obligatorisk kursarbeid. Nå har imidlertid faget endret seg, og det er nå krav om å levere en skriftlig, individuell oppgave for å få komme opp til eksamen. Jeg kan sterkt anbefale å jobbe med de anbefalte MyFinanceLab-oppgavene gjennom semesteret, selv om det ikke er obligatorisk. Siden eksamen gjennom-føres gjennom Wiseflow er det nyttig å trene på å løse oppgaver digitalt. Dessuten er MyFinanceLab-oppgavene eksamensrelevante. Vi fikk tidlig høre at det var viktig å gjøre MyFinanceLab-oppgavene til eksamen, noe som viste seg å stemme. Dette skal jeg gå nærmere inn på senere.

Mengden pensum har jeg vurdert til svært stor. Det som jeg syntes var overveldende var hvor mye som ble gjennomgått i hver forelesning. Ofte var det så mye presset inn i hver forelesning, at vi ikke rakk gjennom alt. Pensumboken, til tross for å være typisk amerikansk og «wordy«, syns jeg fungerte godt som et godt supplement til forelesningene. Siden forelesningene fulgte pensumboken tett var det lett å slå opp hvis noe var uklart. Samlet sett var altså min opplevelse at det var svært mye pensum i FIE402, men at det likevel gikk greit siden jeg bare kunne slå opp i boken hvis ting gikk litt fort i forelesningene.

Læringsutbyttet har jeg vurder til svært stort. Jeg følte nemlig jeg lærte utrolig mye av dette faget, kanskje nettopp fordi det hadde såpass stort pensum. Det som jeg syntes var mest interessant i kurset var den delen som omhandlet interaksjonen mellom kapitalstruktur og verdsettelse, der vi ser på hvordan kapitalstrukturen (forholdet mellom gjeld og egenkapital) påvirker prosjektverdier. Det var veldig fascinerende å se forskjellen fra hvordan kapitalstrukturen ikke har noe å si i en «perfekt verden», til hvordan mange ulike faktorer i den «virkelige verden» gav andre svar. Det var også nyttig å lære seg verdien av realopsjoner.

Vanskelighetsgraden har jeg vurdert til stor, som altså betyr at den er tilsvarende det jeg forventer av et masterkurs. Det som gjorde det vanskelig for min del var omfanget av pensum. Hvert tema i seg selv var ikke så vanskelig, men det var bare så mye å ha oversikt over.

Til slutt har jeg vurdert samsvaret mellom læring og eksamen som middels. Som nevnt ble eksamen gjennomført digitalt via Wiseflow, noe som i seg selv ikke er et problem. Det jeg imidlertid opplevde som problematisk var at vi flere steder skulle skrive inn tallsvarene våre i egne felt, uten å vise utregningene våre bak. Det vil si at vi ble vurdert etter hvorvidt vi hadde skrevet det nøyaktig riktige tallet på desimalen, heller enn om vi hadde forstått og utført den riktige fremgangsmåten. Det var også enkelte av multiple choice-spørsmålene som var feil, og som var formulert på en slik måte at flere av svaralternativene kunne være riktige (selv om vi bare kunne velge ett alternativ). På mange måter var derfor eksamen en dårlig opplevelse. Jeg følte nemlig at den var utformet på en slik måte at studentene ikke fikk anledning til å vise hva de hadde lært. For meg virket det som om flere av spørsmålene med vilje forsøkte å villede studentene. Det sagt var flere av eksamensoppgavene sterkt basert på MyFinanceLab, noe som hadde blitt tydelig kommunisert på forhånd. Hvis man hadde forberedt seg godt og gjort de anbefalte MyFinanceLab-oppgavene fikk man igjen for dette på eksamen.

Totalt brukte jeg 187 effektive timer på faget og oppnådde karakteren A. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakterstatistikken fra høst-semesteret 2019 er vist under.


FIE431 Krakk og kriser

For dere som likte godt SAM-fagene på master kan jeg sterkt anbefale FIE431 Krakk og kriser. I kurset bruker man flere av de makroøkonomiske modellene vi lærte i blant annet SAM3 for å forstå ulike finanskriser gjennom historien. På denne måten ser man nytten av modellene, som kanskje kan virke litt abstrakte og virkelighetsfjerne. Krakk og kriser er ett av de fagene jeg har lært mest av på master.

Mengden kursarbeid har jeg vurdert som middels. For å få kursgodkjenning måtte man levere en semesteroppgave som skulle skrives individuelt. Selv om jeg bruke mye tid på semesteroppgaven, var det helt overkommelig med arbeid. Når semesteroppgaven var levert var det jo ingen flere obligatoriske innleveringer. Man hadde imidlertid muligheten til å levere frivillige innleveringer, som man kunne få tilbakemeldinger fra studentassistentene på.

Når det kommer til mengden pensum har jeg også vurdert den til middels. Pensumboken var utrolig interessant å lese, og den var relativt lettlest. Pensumboken følger også forelesningsrekken tett, slik at de utfyller hverandre på en god måte. Det er viktig å huske på at forelesningene går inn på flere temaer som ikke nevnes i boken, så man kan ikke bare lese pensumboken og håpe på det beste på eksamen. For å få mest ut av faget vil jeg derfor sterkt anbefale å gå på alle forelesningene!

Læringsutbyttet har jeg vurdert til svært stort. Noe jeg har lært i kurset er at finanskriser angår alle i samfunnet, så det er viktig å vite hvordan vi kan unngå eller begrense følgene av fremtidige finanskriser. Noe annet som jeg lærte i kurset var forskjellen på en teori og en modell. Dette hadde jeg faktisk ikke lært skikkelig på bachelor. Det som jeg likte spesielt godt var at vi lærte kriser både fra et internasjonalt og et nasjonalt perspektiv. Jeg trodde jeg kunne mye historie fra før, men nå har jeg lært enda mer. Vi har alle hørt at det er viktig å lære fra historien. Men for å kunne gjøre dette må vi jo først kjenne historien!

Vanskelighetsgraden mener jeg er stor. Det som kan være krevende med faget er at man må kunne drøfte, det vil si å se én ting fra ulike sider. Det holder altså ikke å bare pugge årstall og hendelsesforløp. Man må også kunne se den ene hendelsen i lys av en annen hendelse, forstå hvorfor det skjedde, hvilke konsekvenser det hadde og hva vi kan lære av dette. Det er også viktig at man kan analysere krisene ut i fra teoriene og modellene som vi lærer i kurset. Her må man også tenke på svakhetene med modellene/teoriene. Er modellen hensiktsmessig for å belyse krisen? Teorier og modeller er tross alt verktøy, og vi må være kritiske til når verktøyene er nyttige.

Til sist har jeg vurdert samsvaret mellom læring og eksamen som svært stort. Det var ingen store overraskelser på eksamen. Jeg følte at eksamen var utformet på en slik måte at jeg fikk vist det jeg hadde lært i kurset.

Totalt brukte jeg 181 effektive timer på faget og oppnådde karakteren A. Vurderingsgrunnlaget bestod av én skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakterstatistikken fra høst-semesteret 2019 er vist under.


BUS451 Dynamisk virksomhetsstyring

BUS451 Dynamisk virksomhetsstyring tok jeg samtidig som jeg skrev masteroppgave. Mengden kursarbeid har jeg vurdert til middels. For å få kursgodkjenning måtte man få godkjent en innleveringsoppgave, som skulle gjøres i grupper. Oppgaven gikk ut på å analysere styringssystemet til en selvvalgt bedrift, og man stod fritt til å velge problemstilling. Etter planen skulle vi også presentere innleveringsoppgaven, men dette ble avlyst grunnet covid-19.

Mengden pensum har jeg vurdert som stor. Det er ikke en pensumbok i faget, men heller en rekke akademiske artikler som danner litteraturgrunnlaget. Hvis man ikke er vant med å lese akademiske artikler kan det kanskje oppleves som litt tungt. En fordel med å ikke ha en pensumbok er at faget da kan basere seg på den nyeste forskningen innen temaene som foreleses om, noe som gjøre faget svært aktuelt og interessant. Det er også mange spennende gjesteforelesere som dukker opp underveis. Eksempelvis hadde vi en gjesteforelesning om styringssystemet i Equinor. Disse gjesteforelesningene bidrar med å forstå relevansen av faget, og hvorfor det vi lærer er viktig.

Læringsutbyttet jeg satt igjen med var svært stort. To sentrale poenger i faget er for det første at omgivelsene til enhver virksomhet er (i varierende grad) usikre, og at vi først og fremst styrer ekte mennesker, ikke roboter eller homo economicus. Vi lærer hvorfor det noen ganger ikke er det beste å lene seg på såkalte tradisjonelle styringssystemer, men at vi heller bør styre mer dynamisk nettopp for å kunne håndtere de to sentrale poengene. Et annet tema som man går inn på er hva som vil være økonomenes rolle i fremtiden, og hvilke ferdigheter som vil være viktig dersom vi skal kunne håndtere denne rollen. Dette var tankevekkende, og fikk meg til å reflektere over hvor egnet utdanningen min som helhet egentlig har vært. Ved å ta dette kurset vil du tilegne deg mye kunnskap som kan anvendes i arbeidslivet. Vi fikk eksempelvis høre om en student som hadde landet en ettertraktet konsulentjobb fordi vedkommende kunne anvende lærdommen fra kurset i jobbintervjuet.

Vanskelighetsgraden har jeg vurdert som stor. BUS451 er et fag der det er nødvendig å reflektere og kunne tenke kritisk. Siden et sentralt poeng i faget er at virksomheter møter og må takle usikkerhet, må du også som student jobbe med å forholde deg til dette. Ting er selvsagt mye enklere når man har entydige forutsetninger og perfekt informasjon. I BUS451 må du tvert i mot være kritisk til hvordan forutsetningene påvirker analysen og takle at informasjonen er langt fra perfekt, akkurat slik det er i virkeligheten. Dette er med andre ord ikke et fag for deg som liker pugging og to streker under svaret.

Til slutt syns jeg samsvaret mellom læring og eksamen var svært stort. Eksamen testet både kunnskapen om forskjellen mellom tradisjonelle og dynamiske styringssystemer, men også hvordan vi kunne anvende kunnskapen på et case. Dette var helt i tråd med det vi hadde lært i kurset.

Totalt brukte jeg 159 effektive timer på faget og oppnådde karakteren A. Vurderingsgrunnlaget bestod av én individuell hjemmeeksamen på åtte timer. Karakterstatistikken fra vår-semesteret 2020 er vist under.


Jeg håper at denne masterfag-guiden har vært informativ. Hvis du sitter igjen med noen spørsmål etter å ha lest innlegget, så er det bare å legge igjen en kommentar nederst eller sende meg en mail. Husk at du kan følge bloggen ved å skrive inn mailadressen din i feltet nederst på siden, så får du en oppdatering hver gang et nytt innlegg legges ut!

En kommentar om “Den store masterfag-guiden, del 2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s