Timer og tabeller… Eller hvordan jeg lærte å holde oversikt over studiene

Studieinnsats blir sett på som en viktig indikator for en students læring. Det er forventet at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier, noe som betyr at studieåret er ca. 1600 timer. Disse 1600 timene skal resultere i 60 studiepoeng. Dersom man tar fire fag per semester à 7,5 studiepoeng skal man dermed bruke 200 timer per fag. I følge en rapport av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) bruker gjennomsnitts-studenten i Norge 35 timer hver uke på studier. Dette er imidlertid selvrapportert, og det er vanskelig å holde styr på hvor mange timer man egentlig bruker. Selv har jeg alltid følt jeg bruker veldig mye tid på studiene, men gjør jeg det?

Forrige semester begynte jeg for første gang å føre regnskap over antall timer jeg bruker på studiene mine. Grunnen til at jeg startet med dette var at jeg ble inspirert av en venn av meg, Christian, som hadde gjort dette lenge. Han anbefalte meg å prøve det ut, siden han hadde hatt så positive erfaringer med det. I første omgang var jeg litt skeptisk til dette. Jeg var redd for at jeg skulle anse timeføringen som nok et stressmoment i hverdagen min. Dessuten har jeg alltid tenkt at det er ikke hvor lang tid man bruker på studiene som betyr noe, men hvorvidt man faktisk har lært det man skal lære. Med andre ord, kvalitet fremfor kvantitet. Likevel bestemte jeg meg for å prøve det ut i en periode. Jeg hadde en avtale med meg selv om at dersom jeg syntes det ble for stressende, skulle jeg kutte det ut.

I dette innlegget vil jeg først dele hvordan jeg fører timene mine. Deretter skal jeg reflektere hva slags erfaringer jeg har gjort, hva som var stressende og hva som var nyttig.

Når det gjelder selve timeføringen, fikk jeg et imponerende regneark av Christian som han hadde utarbeidet i Numbers. Under har jeg vist et utsnitt av timeføringen min dette semesteret. I tabellen helt til høyre fører jeg alle hendelsene mine jeg har hver uke. Dette er stort sett forelesninger, men kan også være eksamenslesing, gruppetimer eller lignende. Hver hendelse får sitt eget registreringsnummer. Eksempelvis ser vi at den første hendelsen, med registreringsnummer 1 (som er uthevet i orange på bildet under), er en forelesning i faget BUS444 Økonometri. I den andre tabellen fører jeg all tidsbruk tilknyttet hver hendelse. Dette er tiden jeg bruker på å gå i forelesning, å lese pensum til forelesningen, å jobbe med oppgaver, samt innleveringer. Vi ser under at tilknyttet den første hendelsen, forelesningen i BUS444, brukte jeg 1 time og 45 minutter på å gå i forelesning, samt 1 time og 30 minutter på å lese pensum. Det er på denne måten jeg fører tidsbruken min.

Skjermbilde 2019-03-09 kl. 20.16.18

I tillegg til disse to tabellene består regnearket av en graf som illustrerer tidsbruk per dag, samt gjennomsnittlig tidsbruk over perioden, som vist under. Regnearket inkluderer også en tabell som viser gjennomsnittlig tidsbruk per ukedag, totalt tidsbruk per måned, samt tidsbruk per fag. Videre er det tabell med oversikt over innleveringene jeg har hvert semester, som viser antall dager som er igjen før innleveringsfristen. Nedtellingen er laget slik at cellen blir gul når det er 14 dager igjen til fristen, for deretter å endre farge til rød når fristen bare er noen dager unna. Med dette oppsettet har jeg med andre ord full kontroll!

Skjermbilde 2019-03-09 kl. 19.05.18

Ikke nok med det, jeg har også laget en ukeoversikt der jeg markerer viktige hendelser, som innleveringer og eksamener, samt ukene jeg har gruppeundervisning i fagene jeg er studentassistent i. Dette hjelper meg med å planlegge hvordan jeg skal bruke tiden min hensiktsmessig. Eksempelvis har jeg veldig mange innleveringer i perioden mellom uke 12 og 15. Da må jeg bruke tiden effektivt, og komme i gang med disse innleveringene i god tid.

Skjermbilde 2019-03-09 kl. 15.33.24

Da har jeg vist selve timeføringen, og hvordan oppsettet til regnearket ser ut. Nå over til hvordan dette fungerte i praksis.

Jeg startet som nevnt med timeføringen i forrige semester, altså høsten 2018. Opprinnelig hadde regnearket en ekstra tabell som viste hvor mange timer jeg måtte lese hver dag i hvert fag for å klare 200 timer. Dette ble altfor stressende for meg. I ett av fagene jeg hadde forrige høst, var eksamen allerede i midten av november. Da jeg kom litt ut i oktober opplyste regnearket om at jeg måtte lese over 10 timer hver dag frem til eksamen i det faget, for å oppnå 200 timer. Dette stresset og demotiverte meg veldig. Til slutt bestemte jeg meg for å fjerne hele tabellen. Jeg innså at det ville være umulig å klare 200 timer i hvert fag.

Det er verdt å nevne at høstsemesteret er betraktelig kortere enn vårsemesteret. Jeg ønsket at jeg visste dette før jeg startet timeføringen. For å få til 200 timer i hvert fag på høst-semesteret, må man faktisk bruke 45 timer på studiene hver eneste uke. I denne utregningen har jeg tatt utgangspunkt i at man begynner semesteret i midten av august og har siste eksamen 21. desember. Dersom man er ferdig tidligere, må man nødvendigvis bruke enda flere timer hver uke.

Utenom dette stressmomentet, fungerte timeføringen overraskende bra! Jeg ble faktisk veldig motivert til å jobbe med studiene. Nå følte jeg at studiene ble en ordentlig jobb, siden jeg skulle føre timer på samme måte som i de andre deltidsjobbene mine. Det var også motiverende å se at jeg hadde lagt en god innsats i fagene før eksamenstiden kom. Dette fikk eksamensnervene til å roe seg litt.

Slik ble resultatet av timeføringen forrige semester. Jeg brukte i gjennomsnitt 36,1 timer per uke, altså 1 time over gjennomsnittsstudenten i Norge. Det er verdt å nevne at i timeføringen har jeg kun ført opp effektive timer. Det vil si at lunchpauser, dopauser og andre avbrekk ikke er inkludert. Fra grafen ser vi et tydelig byks i timebruk fra november, da eksamenstiden startet. I desember brukte jeg ca. 10 timer på studiene hver dag. Totalt brukte jeg 647 timer. Som vi ser klarte jeg altså ikke å oppnå 200 timer i ett eneste fag.

Skjermbilde 2019-03-09 kl. 15.30.49

Likevel gikk det veldig bra med studiene dette semesteret! Jeg var veldig fornøyd med resultatene og føler jeg lærte masse. Å føre timene mine har vist meg to viktige ting. For det første at jeg faktisk jobber omtrent fulltid med studiene og at såpass må til for å jobbe godt med fagene. Men også at målet om å studere 800 timer hvert semester faktisk kan være ekstremt vanskelig å oppnå. Det er med andre ord ikke de totale timene som er viktig, men hvor effektivt man jobber for å lære.

Jeg har tenkt å fortsette å føre timene mine på denne måten fordi jeg syns det er gøy, og det hjelper med å holde oversikt. Jeg var bekymret for at det ville være stressende å føre alle timene, men det har tvert i mot hjulpet meg til å få et mer avslappende forhold til tiden jeg bruker på studiene. Nå har jeg ikke noe mål å jobbe 200 timer per fag, men heller å jobbe godt hver eneste uke.


Tusen takk til Christian Braathen for utarbeidelsen av regnearkene.

5 kommentarer om “Timer og tabeller… Eller hvordan jeg lærte å holde oversikt over studiene

  1. Det er gledlig å se at flere har begynt med dette systemet.

    Jeg har selv registrert effektive timer brukt på fag siden slutten av høstsemesteret 2012, hyggelig å se at samtalene med Christian om tema har båret videre frukter.

    Hva angår dine tanker om at 200 timer per fag er for mye har jeg over årene blant annet gjort meg følgende refleksjoner:

    Effektive timer registrert med integritet er et godt mål på hvor mye innsats som er lagt ned per fag, det er relativt lite varians i hva en effektiv time er. Jeg mistenker dog at 200 timers kravet ikke er basert på effektive timer, men heller brutto timer. Forøvrig er jeg ganske sikker på at målet om 200t per fag er satt uten å ha reflektert nok gjennom implikasjonene – din analyse av høstsemesteret er et flott eksempel på dette.

    Selv måler jeg daglig både effektive timer (etter lik definisjon som du beskriver), og brutto timer (definert som antallet timer fra jeg startet arbeidsdagen til den var ferdig, uavhengig av om jeg jobbet med skole eller trente). Selvsagt kan man definere brutto timer på ulike måter (skal man eksempelvis trekke fra trening? Jeg mener nei.), men så lenge man er konsekvent over tid har det ikke mye å si.

    Fordelen med dette er at du får et nytt nøkkeltall som er verdiful å observere over tid: Effektivitet (effektiv tid/brutto tid). Dette aggregerer seg til ukentlig og månedlig effektivitet.

    Effektivitet er et nyttig mål av flere grunner. Den mest nyttige bruken jeg har fått er å kunne lage prognoser på hvor mye faktisk tid jeg må forvente å sette av for å nå mine effektive timemål, daglig eller ukentlig.

    En annen interessant observasjon er hvordan effektivitet endrer seg basert på mengden effektive timer som produseres i løpet av en gitt dag. Hver brutto investerte time kan sees på som en kostnad som øker lineært, mens din output av effektiv tid per brutto time er en avkastning som er marginalt avtakende.

    Jeg har jobbet med å lete etter punktet hvor alternativkostnaden på en brutto time blir så høy at det ikke er verdt å investere flere brutto timer inn i produksjonen av effektiv tid. Ja, ukens mål vil bedres jo flere brutto timer som investeres, men når en zoomer ut på måned eller kvartalsnivå så kan det ha en negativ effekt på total effektiv tid. Sagt på en annen måte: Om målet er å maksimere årlige effektive timer, så strider det med å skulle maksimere ukentlige effektive timer, fordi du jobber over et bærekraftig langsiktig nivå om du kun tenker på hvor mye du kan produsere i et 7 dagers perspektiv.

    Dette nivået vil du etter noen kvartal og år kunne begynne å tyde vagt, og om du har interesse av å øke maks årlig output så kan du sikte på en % økning fra forrige periode, heller enn å velge et noe arbitrært mål som kan vise seg å være urealistisk og dermed også skadelig med tanke på å øke effektiv output på et langsiktig nivå.

    En implikasjon av at du kun vurderer innsats på effektive timer er at du undervurderer din egen innsats (under forutsetning at 200 timers målet er baset på brutto timer og ikke er tiltenkt å være fratrukket dopauser). En arbeidsuke er heller ikke basert på effektive timer definert så strengt som diskutert her (såvidt jeg klarer å tyde). Her er noen mål på hvor mye tid du investerer ukentlig med forskjellige eksempelmål på effektivitet:

    80% effektivitet -> 45.1t investert
    75% effektivitet -> 48.1t investert
    70% effektivitet -> 51.6t investert
    65% effektivitet -> 55.5t investert
    60% effektivitet -> 60.2t investert

    En siste observasjon jeg kunne tenke meg å dele, er at jo mindre en deler timene sine meg noen andre enn seg selv, desto mindre incentiv har en til å pynte på timene, og desto klarere innsikter vil en over tid kunne hente ut fra analysen av dataene.

    Avslutningsvis vil jeg gjerne meddele at det er motiverende å lese innlegget ditt, og det er gledelig å se at det er flere som finner glede og nytte i å registrere effektiv tid!

    Likt av 1 person

    1. Hei Hans,

      Tusen takk for den lange kommentaren! Det var veldig hyggelig at du tok deg tid til å dele erfaringene dine. Du kommer med mange interessante betraktninger! Jeg er helt enig med deg angående forskjellen mellom effektive og brutto timer, og at man kan få et skjevt bilde om man ikke tar hensyn til den forskjellen.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s