Studieinnsats blir sett på som en viktig indikator for en students læring. Det er forventet at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier, noe som betyr at studieåret er ca. 1600 timer. Disse 1600 timene skal resultere i 60 studiepoeng. Dersom man tar fire fag per semester à 7,5 studiepoeng skal man dermed bruke 200 timer per fag. I følge en rapport av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) bruker gjennomsnitts-studenten i Norge 35 timer hver uke på studier. Dette er imidlertid selvrapportert, og det er vanskelig å holde styr på hvor mange timer man egentlig bruker. Selv har jeg alltid følt jeg bruker veldig mye tid på studiene, men gjør jeg det?

Forrige semester begynte jeg for første gang å føre regnskap over antall timer jeg bruker på studiene mine. Grunnen til at jeg startet med dette var at jeg ble inspirert av en venn av meg, Christian, som hadde gjort dette lenge. Han anbefalte meg å prøve det ut, siden han hadde hatt så positive erfaringer med det. I første omgang var jeg litt skeptisk til dette. Jeg var redd for at jeg skulle anse timeføringen som nok et stressmoment i hverdagen min. Dessuten har jeg alltid tenkt at det er ikke hvor lang tid man bruker på studiene som betyr noe, men hvorvidt man faktisk har lært det man skal lære. Med andre ord, kvalitet fremfor kvantitet. Likevel bestemte jeg meg for å prøve det ut i en periode. Jeg hadde en avtale med meg selv om at dersom jeg syntes det ble for stressende, skulle jeg kutte det ut.

I dette innlegget vil jeg først dele hvordan jeg fører timene mine. Deretter skal jeg reflektere hva slags erfaringer jeg har gjort, hva som var stressende og hva som var nyttig.

Når det gjelder selve timeføringen, fikk jeg et imponerende regneark av Christian som han hadde utarbeidet i Numbers. Under har jeg vist et utsnitt av timeføringen min dette semesteret. I tabellen helt til høyre fører jeg alle hendelsene mine jeg har hver uke. Dette er stort sett forelesninger, men kan også være eksamenslesing, gruppetimer eller lignende. Hver hendelse får sitt eget registreringsnummer. Eksempelvis ser vi at den første hendelsen, med registreringsnummer 1 (som er uthevet i orange på bildet under), er en forelesning i faget BUS444 Økonometri. I den andre tabellen fører jeg all tidsbruk tilknyttet hver hendelse. Dette er tiden jeg bruker på å gå i forelesning, å lese pensum til forelesningen, å jobbe med oppgaver, samt innleveringer. Vi ser under at tilknyttet den første hendelsen, forelesningen i BUS444, brukte jeg 1 time og 45 minutter på å gå i forelesning, samt 1 time og 30 minutter på å lese pensum. Det er på denne måten jeg fører tidsbruken min.

I tillegg til disse to tabellene består regnearket av en graf som illustrerer tidsbruk per dag, samt gjennomsnittlig tidsbruk over perioden, som vist under. Regnearket inkluderer også en tabell som viser gjennomsnittlig tidsbruk per ukedag, totalt tidsbruk per måned, samt tidsbruk per fag. Videre er det tabell med oversikt over innleveringene jeg har hvert semester, som viser antall dager som er igjen før innleveringsfristen. Nedtellingen er laget slik at cellen blir gul når det er 14 dager igjen til fristen, for deretter å endre farge til rød når fristen bare er noen dager unna. Med dette oppsettet har jeg med andre ord full kontroll!

Ikke nok med det, jeg har også laget en ukeoversikt der jeg markerer viktige hendelser, som innleveringer og eksamener, samt ukene jeg har gruppeundervisning i fagene jeg er studentassistent i. Dette hjelper meg med å planlegge hvordan jeg skal bruke tiden min hensiktsmessig. Eksempelvis har jeg veldig mange innleveringer i perioden mellom uke 12 og 15. Da må jeg bruke tiden effektivt, og komme i gang med disse innleveringene i god tid.

Da har jeg vist selve timeføringen, og hvordan oppsettet til regnearket ser ut. Nå over til hvordan dette fungerte i praksis.

Jeg startet som nevnt med timeføringen i forrige semester, altså høsten 2018. Opprinnelig hadde regnearket en ekstra tabell som viste hvor mange timer jeg måtte lese hver dag i hvert fag for å klare 200 timer. Dette ble altfor stressende for meg. I ett av fagene jeg hadde forrige høst, var eksamen allerede i midten av november. Da jeg kom litt ut i oktober opplyste regnearket om at jeg måtte lese over 10 timer hver dag frem til eksamen i det faget, for å oppnå 200 timer. Dette stresset og demotiverte meg veldig. Til slutt bestemte jeg meg for å fjerne hele tabellen. Jeg innså at det ville være umulig å klare 200 timer i hvert fag.

Det er verdt å nevne at høstsemesteret er betraktelig kortere enn vårsemesteret. Jeg ønsket at jeg visste dette før jeg startet timeføringen. For å få til 200 timer i hvert fag på høst-semesteret, må man faktisk bruke 45 timer på studiene hver eneste uke. I denne utregningen har jeg tatt utgangspunkt i at man begynner semesteret i midten av august og har siste eksamen 21. desember. Dersom man er ferdig tidligere, må man nødvendigvis bruke enda flere timer hver uke.

Utenom dette stressmomentet, fungerte timeføringen overraskende bra! Jeg ble faktisk veldig motivert til å jobbe med studiene. Nå følte jeg at studiene ble en ordentlig jobb, siden jeg skulle føre timer på samme måte som i de andre deltidsjobbene mine. Det var også motiverende å se at jeg hadde lagt en god innsats i fagene før eksamenstiden kom. Dette fikk eksamensnervene til å roe seg litt.

Slik ble resultatet av timeføringen forrige semester. Jeg brukte i gjennomsnitt 36,1 timer per uke, altså 1 time over gjennomsnittsstudenten i Norge. Det er verdt å nevne at i timeføringen har jeg kun ført opp effektive timer. Det vil si at lunchpauser, dopauser og andre avbrekk ikke er inkludert. Fra grafen ser vi et tydelig byks i timebruk fra november, da eksamenstiden startet. I desember brukte jeg ca. 10 timer på studiene hver dag. Totalt brukte jeg 647 timer. Som vi ser klarte jeg altså ikke å oppnå 200 timer i ett eneste fag.

Likevel gikk det veldig bra med studiene dette semesteret! Jeg var veldig fornøyd med resultatene og føler jeg lærte masse. Å føre timene mine har vist meg to viktige ting. For det første at jeg faktisk jobber omtrent fulltid med studiene og at såpass må til for å jobbe godt med fagene. Men også at målet om å studere 800 timer hvert semester faktisk kan være ekstremt vanskelig å oppnå. Det er med andre ord ikke de totale timene som er viktig, men hvor effektivt man jobber for å lære.

Jeg har tenkt å fortsette å føre timene mine på denne måten fordi jeg syns det er gøy, og det hjelper med å holde oversikt. Jeg var bekymret for at det ville være stressende å føre alle timene, men det har tvert i mot hjulpet meg til å få et mer avslappende forhold til tiden jeg bruker på studiene. Nå har jeg ikke noe mål å jobbe 200 timer per fag, men heller å jobbe godt hver eneste uke.

Tusen takk til Christian Braathen for utarbeidelsen av regnearkene.