Å dele min kunnskap med andre og gjøre andre gode er noe jeg brenner sterkt for. Som studentassistent har jeg vært heldig å få muligheten til nettopp dette. Med tiden har min interesse for undervisning og pedagogikk utviklet seg. Nå som jeg har startet på doktorgrad og kommer til å få mer undervisningsansvar, ønsker jeg å bidra så mye jeg kan til å forbedre studentenes læring på NHH.

Basert på egne erfaringer vet jeg at studentassistentene spiller en viktig rolle for studentenes læring. Da jeg selv startet som studentassistent savnet jeg imidlertid opplæring og oppfølging. Som doktorgradsstudent ønsker jeg å bidra til at nye studentassistenter slipper å sitte med den samme følelsen. I starten av semesteret hadde jeg en workshop med studentassistentene i bedriftsøkonomi, og jeg tenkte det kunne være nyttig også for andre å lese hva jeg gjennomgikk.

I dette innlegget vil jeg derfor dele noen erfaringer jeg har gjort når det gjelder å skape engasjement og aktivere studentene i gruppetimene. Disse erfaringene omhandler først og fremst gruppetimer med en form for tavleundervisning, men hvor man også ønsker at studentene til en viss grad deltar. Selv om workshopen var for bedriftsøkonomi, tror jeg at de også er overførbare og relevante for andre fag med lignende undervisningsform.

Hva er studentassistentenes rolle?

Som studentassistent har man en viktig rolle. For det første er man forbilder for studentene. For det andre har studentassistentene en viktig rolle som bindeledd mellom studentene og foreleserne. Mange studenter opplever det som skummelt å snakke i forelesningene, og tør heller ikke å stille spørsmål, selv om de gjerne har mye de lurer på. I gruppetimene har de imidlertid anledning til å få svar på spørsmålene som de sitter inne med. Å spørre en studentassistent er gjerne ikke like skummelt som å spørre foreleseren. Når studentene tør å stille spørsmål, er det lettere å se hva studentene sliter med å lære seg, og hva de syns er vanskelig å forstå. Dette er ikke nødvendigvis like enkelt for foreleseren. Hvis studentassistentene er oppmerksomme på hva slags spørsmål som dukker opp i gruppetimene, kan dette bidra til å gi foreleseren verdifull informasjon om hva som skal vektlegges i forelesningene. Ikke minst har studentassistentene en viktig rolle fordi de er kunnskapsformidlere. Som studentassistent har man bevist at man mestrer faget på et svært høyt nivå. De sitter på masse kunnskap, og deres oppgave er å videreformidle denne kunnskapen til nye studenter. En fordel er at studentassistentene nylig har hatt faget selv, og derfor vet bedre «hvor skoen trykker» enn foreleseren. På denne måten kan de tilpasse undervisningen etter egne erfaringer med faget.

Med andre ord, studentassistentene er en svært verdifull ressurs, og det er viktig at vi bruker dem for alt de er verdt.

For å få det meste ut av studentassistentene ønsker jeg å dele noen råd om hvordan man kan lykkes med aktiverte og engasjerte studenter. Jo mer aktiverte og engasjerte studentene er, jo mer lærer de, og jo kjekkere er det å være studentassistent!

Tre ulike undervisnings-situasjoner

Som utgangspunkt skal vi bruke illustrasjonen under, som beskriver tre ulike undervisnings-situasjoner.

Den første situasjonen er studenter som er passive og uengasjerte, altså studenter som ikke syns undervisningen er spennende og heller ikke deltar. Den andre situasjonen er studenter som fremdeles er passive, men som er engasjerte. Det innebærer at de syns undervisningen er spennende, men at de ikke deltar i undervisningen. Den tredje situasjonen inntreffer når studenter er aktive og engasjerte, altså at de både syns undervisningen er spennende og de deltar i undervisningen. Med «å delta» så mener jeg at studentene stiller egne spørsmål, svarer på spørsmål som studentassistenten stiller og/eller er med i diskusjoner.

Det sier seg selv at vi ikke ønsker en situasjon der studentene er passive og uengasjerte. Det er bortkastet bruk av tiden både til studentene og studentassistentene.

Det vi imidlertid ønsker er å bevege oss oppover i figuren så langt vi klarer. Jo høyere vi kommer opp i figuren, altså jo mer aktive og engasjerte studentene er, jo større grad av læring sitter studentene igjen med. Det vil også bli kjekkere og mer motiverende for studentassistentene.

De tre situasjonene beskrevet i figuren kan anses som trappetrinn. Hvis man har som utgangspunkt passive og uengasjerte studenter, så må man gjerne først gjennom det andre trinnet «passiv og engasjert» før man når helt opp til det øverste trinnet «aktiv og engasjert». Det hjelper tross alt ikke å forsøke å stille spørsmål til studenter som ikke henger med eller ikke bryr seg.

Første steg mot toppen: Passive og engasjerte studenter

En god start kan være å først komme oss opp til en situasjon med passive og engasjerte studenter. Her er noen konkrete tips:

• Studentene må føle at de får noe igjen av undervisningen. Hvis ikke er det jo ikke noe poeng at de kommer på gruppetimene, og de kan like gjerne sitte hjemme og gjøre oppgavene alene. For at studentene skal føle at de får noe igjen av undervisningen er det viktigste studentassistentene kan gjøre å forberede seg godt. Nøkkelen til en vellykket gruppetime er for meg gode forberedelser i forkant. Mitt råd er derfor å bruke den tiden som er ment på forberedelser på å faktisk gjøre forberedelser. Eksempler på forberedelser:
  • Planlegg i forkant hvordan du tenker det er best å gå gjennom oppgavene på.
  • Regn gjennom regneoppgavene på forhånd.
  • Legg spesielt vekt på å forstå hvorfor du gjør hvert steg i utregningen, slik at du også kan forklare det til studentene. Det er lettere å engasjere dem om de vet hvorfor de gjør ting, heller enn å følge en oppskrift uten noen forståelse.
  • Når du forbereder deg er det også lurt å reflektere over hva studentene kan være usikre på og trenge ekstra forklaring.

• Under gruppetimen, bruk tid på å forklare ord/begreper som dukker opp i oppgavene med egne ord. Forklar helst så enkelt som mulig, og bruk eksempler det er passende. Hvis det for eksempel er en oppgave som handler om alternativkostnad, så begynn med å forklare hva alternativkostnad er. Selv om studentene har lært dette i forelesningen, er sjansen stor for at de har glemt det. De trenger å repetere pensum for å lære det seg skikkelig. Dette er viktig! Hvis de ikke vet hva du snakker om vil de jo ikke la seg engasjere.

• Fokuser på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er ikke alltid hva vi gjør som er interessant, men hvorfor vi gjør det. Hvis studentassistentene fokuserer på å forklare hvorfor, så lærer studentene mer i dybden. På denne måten kan studentassistentene lære studentene verktøy slik at de kan løse mange oppgaver, heller enn den riktige fremgangsmåten på akkurat denne ene oppgaven. Jeg pleier for eksempel å forklare hvordan vi løser en oppgave dersom vi har andre forutsetninger enn det som er gitt i oppgaveteksten. Hvis eksempelvis oppgaven er å sette opp standardkostregnskapet når man har en beholdningsøkning, så forklarer jeg de grunnleggende prinsippene slik at studentene også forstår hvordan man løser den samme oppgaven, men med en beholdningsreduksjon.

• Kontekstualiser temaene og oppgavene for studentene. Gi dem «knagger» å henge hva de gjør på, slik at det blir mer aktuelt og levende. Eksempelvis ved å forklare hvordan det var nyttig å tenke på alternativkostnad da du skulle ta en dagligdags beslutning. Jo nærmere «den virkelige verden» vi klarer å gjøre temaene, jo lettere blir det å engasjere studentene. Et triks kan også være å se ulike deler av pensum i sammenheng, slik at studentene opplever at det er en rød tråd.

• Vis entusiasme og engasjement for faget selv! Studentassistentene er forbilder for studentene, og har dermed stor påvirkningskraft for hvordan studentene tenker om faget. Hvis du selv ikke er engasjert, så kan man nesten ikke forvente at studentene er engasjerte heller. De fleste som blir studentassistenter blir det fordi de har likt faget.Prøv å formidle denne entusiasme for faget i gruppetimene, for det vil smitte over på studentene. Aldri si «Dette er veldig kjedelig» (selv om det er det!), men forsøk heller å snakke frem det du syns var gøy med faget. Hvis du viser at du bryr deg for faget, så er det større sjanse for at studentene også gjør det.

• Bygg broer til andre fag. Mye av kunnskapen studentene lærer i ett fag er overførbart til et annet fag. Ofte er det slik at dersom studentene lærer seg pensum i faget du underviser i, så vil det gi dem et bedre fundament til også å forstå fag de har senere i utdanningen.Hvis dette blir kommunisert tydelig kan det bidra til å få studentene til å bry seg og engasjere seg for faget.

• Hold så mye øyekontakt som mulig. Prøv å snakke til studentene heller enn til tavlen.

Figuren under oppsummerer punktene over.

Vi har nå sett på ulike måter å engasjere studentene. Når studentenes engasjement er på plass kan vi gå et steg videre.

Andre steg mot toppen: Aktive og engasjerte studenter

Nå beveger vi oss altså et steg videre i trappen, til det øverste trinnet der vi har en situasjon med aktive og engasjerte studenter. Her er noen konkrete tips:

• Still spørsmål for å gi studentene sjansen til å skinne, og ikke for å «lure dem» eller fange dem i en felle. For at studentene skal være aktive, så må de føle mestring ved å delta. Begynn gjerne med helt enkle spørsmål.

• Akseptere at de er sjenerte i starten. La studentene bli «varme i trøyen». Venn deg til at de første gangene man stiller et spørsmål til gruppen, så er det ingen som svarer. Når det skjer, ikke bli frustrert eller irritert. Vent noen sekunder, og så bare gi svaret selv.

• Bruk pausene til å bli kjent med studentene. Dette kan bidra til å gjøre avstanden mellom studentassistenten og studentene mindre. Jeg pleier å begynne med de på første rad, og spørre eksempelvis om hvordan det går med faget så langt. Jeg forsøker også å lære meg så mange navn som mulig. Formålet med dette er å skaffe seg «allierte» som er komfortable med å svare. Dette kan gi en smitteeffekt i resten av gruppen. Når andre ser at det ikke er skummelt å svare på spørsmål, så vil flere tørre å delta.

• Gi anerkjennelse til de som svarer og som deltar. Dette er viktig! Som tidigligere påpekt er det essensielt at studentene føler mestring ved å delta i undervisningen. Gi derfor anerkjennelse til alle som prøver å delta, uansett hvor godt svaret er. Si for eksempel «det var bra du tok opp» eller «tusen takk for innspillet». Vær positiv og gi skryt.

• Vær positiv også når du får feil svar. Si eksempelvis «ja, jeg skjønner hvorfor du tenker det» slik at de opplever at det ikke er så farlig om de bommer. Det skal ikke være noe negativt ved å feile.

• Hold kontrollen i gruppen. Det må være en balanse. Hvis det blir altfor mye engasjement og diskusjoner, så stjeler dette av tiden du har til rådighet for å lære studentene og komme gjennom det du har på programmet. Husk at du er «gruppeleder», og ingen kan kuppe timen. Eksempelvis er det ikke tillat at noen kverulerer og ikke godtar svar gjentatte ganger.

• Vær ydmyk. Som studentassistent er din viktigste oppgave å få studentene opp og frem, ikke å vise hvor flink du er. Hvis du viser ydmyket så vil studentene tørre å stille såkalte «dumme» spørsmål. Jeg kommuniserer alltid til mine studenter at ingen spørsmål er dumme! Aldri si ting som «Dette er så enkelt, så det gidder jeg ikke å forklare». Det er kanskje enkelt for deg, men ikke for studentene som kanskje aldri har gjort det før. Det er viktig at man ikke får studentene til å føle at de er dumme. Gruppetimene skal være en arena der studentene kan føle mestring og få hjelpen de trenger. Husk også at å være ydmyk innebærer at man forstår at man alltid kan bli bedre. Dette er viktig! Jo flere gruppetimer man holder, jo mer trygg blir man på sin rolle som studentassistent og jo lettere blir det å engasjere og aktivere studentene. Vær mottakelig for tilbakemeldinger og aksepter at det er alltid ting du kan bli bedre på.

• Vær raus og åpen, og vis at du bryr deg både om faget, men også om studentene. Hvis studentene føler seg trygg på deg, så vil det være enklere å få dem til å delta i undervisningen.

De ovennevnte punktene er oppsummert i figuren under.

Avslutning

Avslutningsvis er det viktig å fremheve at man ikke trenger å gjøre alle punktene for å lykkes med å engasjere og aktivere studentene. Dette er bare forslag til konkrete ting som man kan gjøre. For at det ikke skal være for overveldende, spesielt for nye studentassistenter, velg gjerne først ut noen få punkter som man fokuserer på. Når man føler det er på plass kan man utvide til enda flere fokuspunkter.

Jeg håper dette var til hjelp for både nye og erfarne studentassistenter, men også for andre som driver med undervisning eller selv blir undervist!