Hvordan velge fagsammensetning på master

Sommeren før jeg skulle begynne på masterstudiet på NHH satt jeg i timesvis for å finne ut hvilken profil jeg skulle velge og hvilke fag jeg ville ta. Det er nok flere enn meg som har viet mye tid av sommerferien til planlegging av mastergraden. Dere som skal begynne på master til høsten har mye spennende i vente. Mens man på bachelor har overvekt av obligatoriske fag, så får man nærmest full utfoldelse når det gjelder å velge fag når man går over på masternivå. Nå får man endelig muligheten til å skreddersy studiet ut ifra interesse eller karriereplaner!

Imidlertid er det mange vanskelige valg som må tas før man kan ta fatt på mastergraden. Først må man velge hoved- og støtteprofil. Deretter må man velge hvilke fag man skal ta innen hoved- og støtteprofilen så vel som eventuelle valgfag. Og ikke glem metodefag og etikkfag!

I fjor sommer skrev Daniel og jeg et innlegg om hvilken masterprofil du bør velge, der vi deler våre erfaringer med profilene vi valgte. I dette innlegget vil jeg imidlertid å supplere med mer informasjon om den spesifikke fagkombinasjonen jeg valgte i min mastergrad, samt komme med noen råd om hva som er viktig å tenke på når man setter sammen mastergraden sin. I neste innlegg skal jeg gå gjennom alle fagene i nærmere detalj og dele mine tanker om fagene.

Formelle krav til masterstudiet

En god start når man skal planlegge mastergraden sin er å få oversikten over de formelle kravene til hva master-programmet skal bestå av. Per dags dato (august 2020) skal masterstudiet på NHH bestå av følgende:

  • En hovedprofil som skal utgjøre 45 studiepoeng, eller 6 fag à 7,5 studiepoeng. Merk at med hovedprofilen følger det noen obligatoriske fag.
  • En støtteprofil som skal utgjøre 22,5 studiepoeng, eller 3 fag à 7,5 studiepoeng.
  • Valgfrie fag som skal utgjøre 22,5 studiepoeng, eller 3 fag à 7,5 studiepoeng. Her kan man velge fag fra hvilken som helst profil, enten det er fra hovedprofilen, støtteprofilen eller fra andre profiler. Valgfagene kan også omfatte kurs tatt på utveksling.
  • En masteroppgave, som skal utgjøre 30 studiepoeng.

Totalt skal altså masterstudiet bestå av 120 studiepoeng. Inkludert i dette skal det være:

  • Minst ett metodefag som utgjør 7,5 studiepoeng.
  • Et etikkfag som utgjør minst 2,5 studiepoeng.

For mer detaljert og oppdatert informasjon om master-programmet henviser jeg til NHH sine nettsider.

Min fagsammensetning på master

Når som de formelle kravene er på plass kan vi gå over til fagsammensetningen som jeg valgte på master. Illustrasjonen under viser samtlige av fagene jeg har hatt over de to årene på masterstudiet. Som beskrevet i dette innlegget valgte jeg økonomisk styring (BUS) som hovedprofil, og finansiell økonomi (FIE) som støtteprofil.

Skjermbilde 2020-08-05 kl. 16.11.41

For BUS-profilen er det to obligatoriske fag, nemlig BUS400N Styring av større foretak (BUS400E Management Control) og BUS401N Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising (BUS401E Strategic Profitability Analysis and Pricing). Det kan være lurt å starte med de obligatoriske fagene til din valgte hovedprofil. Da lærer man det helt grunnleggende med én gang, slik at man kan bygge videre på dette i løpet av masterstudiet. Det blir også enklere å velge andre fag til hovedprofilen når man har fått unnagjort de obligatoriske fagene. Man får nemlig en bedre forståelse over hvilke temaer innenfor hovedprofilen man interesserer seg for, slik at man kan velge andre fag basert på dette. Man kan også få tips fra foreleser om andre fag som går nærmere inn på temaer som har blitt introdusert i de obligatoriske kursene.

Da jeg startet på master var reglene annerledes for BUS-profilen. Av en liste med fire fag måtte man velge minst to. Av disse fire fagene valgte jeg BUS400N og BUS402, som jeg begge tok det første semesteret.

Det første semesteret tok jeg altså tre fag fra hovedprofilen (BUS400N Styring av større foretak, BUS402 Finansregnskap I og BUS441 Konkurranseanalyse – nå: ECN433 Konkurranse-strategi), og ett fag fra støtteprofilen (FIE432 Personlig økonomi).

Det andre semesteret tok jeg utelukkende fag fra hovedprofilen. Jeg valgte BUS444 Økonometri for regnskap og økonomisk styring som metodefag og BUS452 Corruption som etikkfag. Sistnevnte er et vanlig fag på 7,5 studiepoeng, som teller som et etikkfag. Når det gjelder etikk-kursene kan disse inngå enten som en del av hovedprofilen, støtteprofilen eller som valgfrie kurs. Det er også tillatt at et etikk-kurs på 2,5 studiepoeng kan tas i tillegg til øvrige kurskrav, slik at mastergraden da kan utgjøre 122,5 studiepoeng (istedenfor 120 studiepoeng). Et annet alternativ er å ta tre mini-kurs på 2,5 studiepoeng, hvorav minst ett er et etikkfag, som til sammen da blir godkjent som tilsvarende et 7,5 poengs valgfag. Takk til Espen som gjorde meg oppmerksom på dette siste alternativet. Han fikk kabalen til å gå opp ved å kombinere fagene ENE452, BAN425 og BAN426.

Tredje semester tok jeg det som nå er det andre obligatoriske faget til BUS-profilen, nemlig BUS401 Strategiske lønn-somhetsanalyser og prising. Deretter tok jeg de to resterende fagene til støtteprofilen, slik at den nå var komplett. Dette semesteret tok jeg altså bare 3 fag. Grunnen til dette var at jeg ønsket å ta faget BUS451 Dynamisk virksomhetsstyring, som kun går om våren.

Dermed måtte jeg ta ett fag ved siden av masteroppgaven det siste semesteret. Det gikk fint å ta ett fag ved siden av masteroppgaven, men det var selvsagt krevende. Hvis man skal ta fag ved siden av masteroppgaven er det viktig å planlegge nøye i forkant. Eksempelvis bør man ikke velge fag som har eksamensdato samtidig som innleveringen av masteroppgaven. Tro meg, det blir alltid mer arbeid med sluttinnspurten til masteroppgaven enn det man tror. Da passer det dårlig å ha en eksamen i tillegg! Min eksamen var ca. to uker før innleveringsfristen til masteroppgaven, slik at det gikk greit. Hvor mye arbeidsbyrde man klarer ved siden av masteroppgaven avhenger av en rekke faktorer; omfanget av masteroppgaven, tilgangen på data, hvor god vei-ledningen er og hvordan samarbeidet med masterpartneren er, for å nevne noen. Faren er at man ikke vet på forhånd hvordan disse faktorene vil utarte seg. Man skal ikke ta lett på masteroppgaven, spesielt ikke hvis man ønsker god karakter. Derfor vil jeg anbefale å tenke nøye gjennom hvis man bestemmer seg for å ta fag ved siden av masteroppgaven. Nå sporer jeg litt av på et annet tema, nemlig å skrive masteroppgave, noe som jeg planlegger å skrive egne innlegg om bloggen utover høsten.

Legg merke til at jeg har valgt fag utelukkende innen hoved- og støtteprofilen min. Det er altså fullt mulig å velge valgfag fra hoved- og støtteprofilen! Det må likevel påpekes at jeg gjerne skulle ønske at jeg valgte fag fra flere profiler, spesielt fra strategisk ledelse-profilen (STR). Selv i masteren kan det være fint med en viss bredde. Det er lurt å tenke på hva slags ferdigheter man bygger. Hvis man har veldig mange fag med mye regning kan det eksempelvis være lurt med noen fag som trener myke ferdigheter, eller omvendt.

Anbefaling om studieløp

På NHH sine nettsider står det at de anbefaler følgende studieløp:

  • 1. semester: 30 studiepoeng hovedprofil
  • 2. semester: 15 studiepoeng hovedprofil + 15 studiepoeng støtteprofil
  • 3. semester: 30 studiepoeng valg/støtte/utveksling
  • 4. semester: 30 studiepoeng masteroppgave

Som dere ser fulgte ikke jeg disse anbefalingene til punkt og prikke. Det var simpelthen ikke mulig gitt de fagene jeg ønsket. Noen fag går nemlig kun på høsten eller kun på våren. Jeg merket likevel ingen ulemper med måten jeg la opp studieplanen min.

Heller enn å følge anbefalingene til punkt og prikke, bør man velge fag basert på hva som er tilgjengelig hvert semester. Det viktigste når man velger fag, er å velge fag som man er interessert i. Hvis du skal begynne på master nå, og du ser at det er ett fag i støtteprofilen du har kjempelyst til å ta, men det går kun om høsten, så utnytt sjansen å ta det med en gang! Det kan faktisk hende at faget ikke går neste høst.

Det kan imidlertid være lurt å holde seg til anbefalingen om å skrive masteroppgaven det siste semesteret. Ofte trenger man å ta flere ulike fag før man finner et tema man er interessert i å skrive om. Masteroppgaven går over et halvt år, så det er svært viktig å finne et tema man syns er genuint interessant. Hvis ikke blir det et langt og tungt semester. Når man skriver masteroppgave trenger man dessuten mange av de ferdighetene som man bygger underveis i masterstudiet. Hvis man skriver masteroppgaven tidlig i masterstudiet har man kanskje ikke opparbeidet seg alle byggeklossene som kreves for å dra i land en masteroppgave.

Valg av metodefag

Å velge metodefag kan være vanskelig. Likevel er det en enkel regel man kan bruke når man velger metodefag: Velg metodefag på bakgrunn av hva slags type masteroppgave du vil skrive. Da mener jeg ikke nøyaktig hvilket tema, fordi det vet man gjerne ikke før man har tatt noen kurs. Jeg mener hva slags datagrunnlag og analyse du vil utføre.

Hvis du skal behandle avanserte kvantitative datasett eller gjøre avanserte statistiske analyser bør du ha et økonometri-fag. Et eksempel på dette er BUS444 Økonometri for regnskap og økonomisk styring, som jeg hadde, hvor vi lærte utdypende om statistiske (økonometriske) metoder for analyse og tolkning av markeds- og regnskapsdata.

Hvis du derimot skal jobbe kvalitativt, hvor du eksempelvis vil utføre intervjuer eller analysere dokumenter, bør du derimot ha et metodefag hvor du lærer om dette. Et eksempel på det er STR402 Metode for masterutredningen, som er et bredt metodefag hvor man lærer om hvilke viktige valg man stor ovenfor når forsker, og får en innføring i ulik metodikk. For kvantitative oppgaver hvor datasettene og analysen av disse er mindre avansert, slik som ved å kjøre regresjoner på svarene til en spørreundersøkelse, kan begge typer metodefag være relevant. Siden alle skal ha et fundament i statistikk fra bachelor er det kanskje viktigst at minst én av masterpartnerne har et metodefag tilsvarende STR402.

Masterpartneren min og jeg endte opp med å skrive en kvalitativ masteroppgave, der vi utførte intervjuer og analyserte dokumenter. Mitt metodefag kom dermed til kort, men heldigvis hadde masterpartneren min stålkontroll på STR402! Sett i retrospektiv kunne jeg ønske at jeg hadde tatt begge metodefagene. Jeg syntes BUS444 var utrolig spennende, så jeg er veldig glad for at jeg tok det, selv om jeg ikke fikk direkte nytte av det til masteroppgaven.

Avslutning

Jeg håper dette var informativt for alle som nå sitter og legger masterkabalen. Husk at det ikke er nødvendig å planlegge hele mastergraden til punkt og prikke før man starter! Daniel endte opp med å bytte støtteprofil to ganger, men han kom jo likevel i mål! Det viktigste er å få en oversikt over hvilke muligheter man har, samt tenke gjennom hvilke ferdigheter man har lyst til å tilegne seg i løpet av masterstudiet.

Hvis du sitter igjen med noen spørsmål etter å ha lest dette innlegget, eller har noen generelle spørsmål om valg av hoved- og støtteprofil eller masterfag, så er det bare å legge igjen en kommentar nederst eller sende meg en mail (bruk mailadressen marit-helene@live.no ettersom at jeg ikke lenger har tilgang på studentmailen min).

I neste innlegg vil jeg ta for meg hvert av fagene jeg har hatt og gi mine anbefalinger. Husk at du kan følge bloggen ved å skrive inn mailadressen din i feltet nederst på siden, så får du en oppdatering hver gang et nytt innlegg legges ut!

En kommentar om “Hvordan velge fagsammensetning på master

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s