Gjesteinnlegg: Semesterstart som gir suksess

I dag skriver Daniel Flokenes gjesteinnlegg om hvordan man kan få en semesterstart som gir suksess.


Sommer har blitt til høst. Innfødte bergensere har det som fisken i vannet. Tilflyttere lurer bekymret på om uken som har vært er så gale som om det blir, eller bare et varsel om regnskyllene som kommer. Begge har som smått måtte krype til korset og innrømme at ferien er over og studiene har startet igjen.

Så hvordan skal en overleve nok et komprimert høstsemester hvor en i praksis har knapt mer enn tre måneders undervisning? Hvordan unngå at november og desember blir et skippertakshelvete? Ikke fortvil. Regnet er det ikke så mye å gjøre med, men studiehverdagen kan vi ordne.

Det beste en kan gjøre for ikke bare å overleve studiehverdagen, men å utmerke seg, er å ta grep for å skape struktur. Marit har tidligere skrevet om hvordan en kan unngå skippertaksfellen og studietips til det nye semesteret. De innleggene er verd å lese om du ikke har gjort det, eller lese på nytt om du har. Mye av hva jeg vil fortelle om i dette innlegget er basert på Marits prinsipper.

1. Ikke bare få oversikt over timeplanen, men også semesterplanen!

Et innlysende første skritt er å få oversikt over timeplanen sin. De fleste utdanningsinstitusjoner begynner å bli så digitale at de har en plattform hvor en kan velge fag og så dukker de automatisk opp i en kalender, slik at en lett kan undersøke hvilke forelesninger en har hver uke. Personlig er jeg en tilhenger av å skrive ut timeplanen slik at en alltid har den tilgjengelig, i det minste inntil en kan den utenat.

Minst like viktig som å få oversikt over timeplanen er å få oversikt over hva som skjer gjennom semesteret, som vist under.

tilblogg1010919
STR425 er ikke så grusomt som all gulfargen tilsier. Virkelig!

Min «ukeplan» er bare nesten ferdig, ettersom noen innleveringer fremdeles mangler. Den illustrerer imidlertid verdien av en slik oversikt for hele semesteret. Bare med et kort blikk vet jeg at ett fag har eksamen mye tidligere og derfor må jobbes litt mer intensivt med. Jeg vet også at uke 41 blir hektisk med innleveringer i flere fag, slik at jeg bør prioritere å få noen av dem unnagjort i god tid før fristen. Jeg vet også at jeg bør ligge i forkant på lesingen før uke 43, ettersom jeg regner med at mye tid vil gå med til å rette SOL3-oppgaver den uken.

Når en kan gjøre slike vurderinger som jeg viser over har en mye bedre forutsetninger for å holde vannet over hodet gjennom semesteret. Når en ikke har oversikt og legger planer på forhånd, men studerer fra dag til dag eller uke til uke er det lett for å bli overveldet halvveis ut i semesteret når flere fag plutselig har innleveringer samtidig. Ved å legge planer for hele semesteret, før semesteret er skikkelig i gang, kan en imidlertid unngå problemet!

Jeg fører også alltid opp de viktige datoene i hvert fag:

tilblogg2010919

Det kan være lurt å ha slike datoer på en utskrift, slik at en lett kan dobbeltsjekke dem.

2. Lag en oversikt over hva og når du må lese!

Som student slipper en ikke unna pensumlister, og ofte lange pensumlister. De fleste fag har en lærebok og gjerne en god del artikler å lese. For å holde styr på dette er det lurt å lage en samlet oversikt over hva som skal leses og skrive denne ut.

tilblogg3010919
Listen ser lang ut når en skriver opp hver artikkel for seg. Det hadde vært enda verre om jeg også skrev opp hvert kapittel i læreboken for seg…

Jeg har utformet leselisten min som vist over. Jeg deler inn etter uker, og lister så opp fag, navn og hvilken dato hver av oppføringene skal leses innen. Jeg har sortert etter fag, men det er kanskje minst like intuitivt å sortere etter dato. Legg også merke til «utført»-kolonnen. Der haker jeg av når jeg har lest ferdig en oppføring. På denne måten kan jeg lett følge med på egen progresjon, og det er ganske tilfredsstillende når en ser en hake i alle feltene.

3. Delta aktivt i undervisningen fra dag én!

Det er verd å bemerke hvorfor jeg har en «innen dato» på leseplanen min. Jeg har som mål å lese pensum til alle forelesningene mine før forelesningen, og denne kolonnen synliggjør tidsfristen jeg har for å oppnå målsettingen min. Grunnen til dette er at om en forberedt til forelesning er det mye enklere å delta aktivt, noe som øker læringsutbyttet!

De som har opplevd meg i forelesning tenker kanskje «herregud, kommer han til å prate enda mer da?», og svaret er selvsagt nei. Jeg pleier å ha hånden så mye oppe i forelesningene selv når jeg er uforberedt at foreleseren begynner å overse meg. At jeg er aktiv er imidlertid en veldig viktig grunn til at jeg sitter igjen med mye læringsutbytte fra forelesninger.

tilblogg4010919
Tommy er ofte aktiv i timen, men kanskje ikke et godt eksempel på hvor mye en kan lære av det.

Det er mange grunner til at aktiv deltakelse i forelesningene hjelper. Her er en ikke-utfyllende liste:

1. Hjernen reagerer annerledes på din egen stemmefrekvens enn andres, og vi husker derfor bedre hva vi selv sier enn hva andre sier.

2. Når du er aktiv i timen tvinger du deg selv til å tenke på hva som skjer. Når vi tenker aktivt får vi med oss mer enn når vi bare passivt mottar informasjon.

3. Om du sier noe smart føles det skikkelig bra.

4. Om du sier noe som ikke er smart så lærer du av det. Siden vi hater å gjøre feil er hjernen vår ekstra god til å lære av slike opplevelser.

Å rekke opp hånden i forelesningen, spesielt om det er en stor og fullpakket forelesningssal er imidlertid ekstremt skummelt for mange. Jeg er velsignet/forbannet med en veldig utadvendt personlighet og en viss skamløshet, så da er det nærliggende å tenke at det bare kommer naturlig for meg. Så lett er det imidlertid ikke. Som så mye annet i livet, handler det om trening, vaner og rutiner.

Jeg har brukt mye tid på å venne meg selv til å rekke opp hånden i forelesning, selv om det virker skummelt. Det burde du også gjøre, og derfor inkluderer jeg det her som et mål å sette seg selv ved semesterstart. Les gjennom pensum på forhånd, for å gi deg litt ballast og trygghet. Og så gjelder det å utfordre seg selv til å delta.

Det verste som kan skje er faktisk at en lærer litt ekstra.

4. Etabler faste rutiner for studiedagene dine

Så nå har du fått oversikt over timeplanen din og hva som skjer gjennom hele semesteret. Du har satt opp en leseplan og bestemt deg for å bli en aktiv student. Du er good, ikke sant? Nesten.

Å være student er – om vi skal tro Kunnskapsdepartementet i det minste – en fulltidsjobb. Da bør en også legge opp studiedagen som en fulltidsjobb. Prøv å finne en rytme hvor det å studere blir det samme som å gå på jobb. Fordelen med å være student er at en ofte er veldig fleksibel, slik at en ikke må ha en standard arbeidsdag fra 08.30-16.00 om det ikke passer. Er du hyper på morgenen er det bare å starte tidligere. Hater du vekkerklokken mer intenst enn skrikene til fjorten utsultede måkeunger kan du imidlertid legge opp arbeidsdagen annerledes (unntatt om du har de fryktede 08.15-forelesningene).

Poenget er at du skal være «på jobb» rundt åtte timer hver dag, inkludert en god lunsjpause. Da bør du lage deg en rutine hvor du har en arbeidsplass du er på – det trenger ikke være mer avansert enn lesesalen eller en fast plass i kantinen – hele arbeidsdagen. Og når du er på arbeid, sørg for å faktisk jobbe. Gå på forelesning og gruppeundervisning, og ellers vær fokusert på studiene. Noen «water-cooler conversations» med dine medstudenter er selvsagt bare å anbefale, men unngå så langt som mulig å ha mobilen fremme eller facebook, mail og nettaviser åpen på datamaskinen. Du er på jobb. Ikke kast bort tiden på distraksjoner!

Når du er ferdig på jobb, har du imidlertid fri. Gjør dét også til en rutine. Tren deg på å koble ut når du drar hjem fra arbeidsplassen. Og, bruk gjerne også fritiden på konstruktive aktiviteter som gjør studiehverdagen bedre. Her er noen forslag:

1. Lag en skikkelig middag. Spis fisk, spesielt fet fisk, og mye grønnsaker. Du lærer mer med skikkelig hjernemat enn om du lever på grandis og nudler. Om du planlegger trenger det heller ikke ta særlig mer tid eller penger.

2. Mosjoner hver dag. Det trenger ikke være mer enn en liten spasertur, men bruk og beveg kroppen din. Da blir du mer frisk og opplagt for å sitte og lese.

3. Sett av tid til å gjøre «ingenting». Det vil si, tid hvor du ikke blir stimulert av noe spesielt, inkludert mobilen. Om du begynner med meditasjon, mindfulness eller bare den tidligere nevnte spaserturen, er det bra for hjernen å ha perioder med lite stimuli slik at den kan reflektere over hva du har opplevd og konsolidere læring. Jeg finner mange av mine ideer og innsikter på denne måten. Marit også finner mye av sin inspirasjon når hun går tur.

4. Tren innimellom. Forskning viser at trening, og spesielt kondisjonstrening, hjelper hjernen å gjøre nye koblinger. Altså lære. Jobben din er å være student, ikke idrettsutøver, så det trenger ikke være mer enn at du setter av en time to-tre ganger i uken til en joggetur, tur på treningssenteret eller fotball med kompisene. Eller legg en av spaserturene dine til nærmeste fjellsti.

5. Sov nok. Uthevet fordi dette egentlig er det viktigste tipset av alle. Hvor mye er nok? En god tommelfingerregel er faktisk at du har sovet nok når du våkner av deg selv. Ingenting er så undervurdert, og ingenting saboterer god læring så mye som en døgnrytme som krever fjorten vekkerklokker for å komme seg opp om morgenen. Når en sover «vasker» hjernen seg selv. Nok søvn er avgjørende for kognitive evner og dermed at du får studert effektivt på dagen, men også avgjørende for konsolidering av minner, og dermed varig læring.

6. Tilbring kvalitetstid med andre mennesker. Du trenger ikke ha mange venner. Du trenger ikke gå på de kule festene. Du trenger ikke være med i alle mulige foreninger. Men prøv å finne noen få personer som du kan ha det fint med, enten det bare er å spise lunsj sammen i kantinen, samles i ny og ne for filmkvelder eller spillkvelder… eller spaserturer. Det viktige er at dette er personer du kan føle deg trygg med og slappe av med. Da har du noen å dele med når ting er vanskelig, og glede med når ting er lett.

TootsieAndTheGang
Dragen Tootsie tilbringer mye kvalitetstid med vennene sine Tiger, Løve, Arcanine og de tre MUSketerene.

Alle tingene nevnt over trenger ikke nødvendigvis å bokstavelig fylles inn i timeplanen. Men med noen av tingene kan det være lurt. Gjør det uansett til en rutine å bruke fritiden konstruktivt slik at studiehverdagen blir lettere.

Et eksempel fra min hverdag er at jeg trener kampsport hver mandag. Når jeg trener kampsport er jeg sammen med et knippe gode venner og er fokusert på noe helt annet enn lesing. I tillegg til å være fysisk aktiv får jeg koblet ut og hjernen min jobber med noe annet enn ledelsesteorier. Det sagt er det ingen grunn til å planlegge all fritid eller stresse med at en «alltid» skal gjøre noe konstruktivt. Jeg elsker å sette av hele helgen bare til å spille dataspill. Jeg kunne ha argumentert at dataspill kan styrke enkelte kognitive ferdigheter, men jeg spiller virkelig bare dataspill fordi det er gøy. Det viktigste er å pleie deg selv, slik at du får mer overskudd i hverdagen!

Merk også at et viktig poeng med å ha fritidsrutiner er å holde på disse også i eksamensperioden. Det er to veldig viktige grunner til dette. For det første, gode fritidsrutiner gjør at en lærer bedre og det er selvsagt akkurat like relevant før eksamen. For det andre, rutineendringer er kognitivt belastende. Hjernen bruker energi på å endre vaner, og hvis du plutselig begynner å ha helt annerledes dager i eksamenstiden blir det derfor ekstra slitsomt!

Med andre ord, fortsett med faste arbeidsdager i eksamensperioden, mosjoner og tren som vanlig, bruk tid på venner og sov nok. Det sagt, er det selvsagt lov med overtid før eksamen. Slik er det når en jobber – innimellom skal en bli ferdig med noe viktig innen tidsfristen og da må det bli lengre dager. Det går imidlertid mye lettere når en har gode rutiner i hverdagen!


Her finner du en mal for semester- og leseplanen.

En kommentar om “Gjesteinnlegg: Semesterstart som gir suksess

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s