Nå nærmer det seg eksamen i BED5 Økonomisystemer og -styring. For ett år siden skulle jeg selv opp til eksamen i faget. Jeg var veldig nervøs og grudde meg utrolig mye. Faget føltes så enormt og uoverkommelig. Til tross for at dette, gikk det veldig bra på eksamen! Mye av dette skyldes de gode forberedelsene jeg gjorde. Basert på mine egne opplevelser og erfaringer, vil jeg derfor dele noen tips til hvordan man best kan forberede seg de siste dagene, samt tips til selve eksamensdagen.

Det er viktig for meg å fremheve at det er helt normalt å grue seg til denne eksamenen! Jeg tror de aller fleste gjør det. Istedenfor å grue seg, prøv imidlertid å fokuser på hva du kan gjøre for å forberede deg best mulig. At man er nervøs betyr egentlig bare at kroppen prøver å være «kampklar», altså at noe er viktig! Som studentassistent i faget ønsker jeg at alle skal gjøre det best mulig på eksamen! Mitt mål med dette innlegget er derfor å motivere studentene i den siste innspurten. Husk at den viktigste jobben ligger i forberedelsene man gjør i tiden før eksamen.

Jeg har forøvrig skrevet et innlegg hvor jeg deler generelle eksamenstips, som dere kan lese her.

Forberedelsene før eksamen

1. Få oversikt over faget

Dette er alltid første steg når jeg forbereder meg til eksamen. Jeg begynner å lese over  alle forelesningsslidsene. Hvis jeg har god tid skriver jeg mitt eget sammendrag basert på forelesningsslides og mine egne notater, som jeg har skrevet om her og her. Det hadde jeg dessverre ikke tid til da jeg forberedte meg til eksamen i BED5. Heldigvis hadde jeg to kompendier som hjalp meg veldig, som jeg ønsker å dele med leserne mine. De to kompendiene jeg brukte var dette og dette. Disse hjalp meg med å få oversikt over faget, og jeg brukte de som hjelp når jeg løste oppgaver.

Merk imidlertid at ingen av kompendiene dekker styringsdelen tilstrekkelig! Dette er fordi styringsdelen har fått en mye større vekt i kurset etter at kompendiene ble skrevet. I tillegg til å lese kompendiene vil jeg derfor sterkt anbefale å lese forelesningsslides til styringsdelen. Disse er svært utfyllende og dekker alt man må kunne til eksamen. Jeg leste nesten utelukkende på disse kompendiene, samt forelesningsslides til styringsdelen, og det var tilstrekkelig for meg.

2. Start med de nyeste eksamenssettene

Det som er gjennomgående i BED-fag er å jobbe seg gjennom så mange eksamenssett som mulig. Dette er et godt utgangspunkt også for BED5. Når jeg forbereder meg til eksamen, uansett fag, starter jeg alltid med de nyeste eksamenssettene. Grunnen til dette er at de mest relevante eksamenssettene nettopp er de nyeste. Over tid blir gjerne pensum endret, foreleser tar gjerne ut enkelte emner, og erstatter disse med nye emner. Dersom man starter med de eldste eksamenssettene, er det fort gjort å bli forvirret over dette, slik at man bruker tid på å sette seg inn i ting som ikke lenger er relevant. Dette vil man for all del unngå, slik at man ikke kaster bort verdifull tid.

3. Husk at faget er todelt; man må både kunne regne og skrive

Det er svært viktig å tenke på at faget har tatt en litt ny retning de siste årene. Før hadde BED5 stort fokus på kalkyler og regning. De siste årene har imidlertid delen som omhandler styring og styringssystemer blitt en større del av faget. Kurset fokuserer mye på hvordan vi skal styre en virksomhet slik at vi når de strategiske målene til virksomheten. Dette er mye overlapp med SOL-fag (strategi og ledelse). Med andre ord, skal man gjøre det bra i BED5 må man ikke bare mestre det regnetekniske med kalkyler og kostnadsfordelinger. I tillegg må man beherske styringsdelen! Det vil si, man må både være flink til å regne og skrive.

Når man jobber med eksamenssett er det derfor viktig å fokusere spesielt godt på de nyeste eksamenssettene, fra 2016 og utover. Her er styringsdelen bedre dekket. Merk at en tredjedel av eksamen vil bestå av spørsmål rettet mot styringsdelen, så dette er svært viktig å ha god oversikt over denne delen av pensum.

4. Husk kvalitet fremfor kvantitet når du jobber med oppgavesamlingen

I tillegg til å jobbe godt med eksamenssett, er det også viktig å gjøre oppgaver i oppgavesamlingen. Grunnen til dette er at eksamensoppgavene ikke dekker hele pensum. Det er ikke tilstrekkelig å bare gjøre eksamensoppgavene dersom man ønsker full oversikt over faget. Det som gjør BED5 ekstra krevende er nemlig at faget er så omfattende. Det er så mange ulike metoder for kostnadsfordeling, mange forskjellige kalkyler, mange måter å internprise på osv. Ikke bare skal man ha kontroll på alle de mulige metodene som finnes, man skal også kunne fordeler og ulemper med hver metode. Derfor er det viktig å også gjøre noen oppgaver innenfor hvert emne i oppgavesamlingen, slik at man er kjent med de ulike metodene som finnes, eksempelvis når det gjelder fordeling av felleskostnader. Imidlertid er det svært viktig å huske på kvalitet fremfor kvantitet når man gjør oppgaver i oppgavesamlingen! Det er ikke meningen at man skal gjøre absolutt alle oppgaver. Det er mye bedre å gjøre noen få oppgaver innenfor hvert emne hvor man bruker god tid på å forstå logikken bak og prinsippene, enn å rase gjennom alle oppgavene raskt.

I flere forelesninger står det oppført anbefalte oppgaver. Prøv å gjøre flest mulig av disse! Ikke tenk at du må gjøre alle oppgavene.

5. Avviksanalyse

Avviksanalyse er for mange en eneste stor hodepine! Det var det også for meg. Likevel, avviksanalyse må man bare sette seg inn i! Det har kommet på hver eneste eksamen de siste årene, og det er derfor lurt å bruke ekstra god tid på å forstå denne delen av pensum. De siste årene har eksamensoppgavene som omhandler avviksanalyse testet forståelsen, og ikke bare det rent regnetekniske. Med andre ord, det holder ikke å bare pugge formlene. Man må også forstå logikken bak. Still alltid spørsmålet; hva betyr dette avviket og hva skyldes det? 

Det er også viktig å være oppmerksom på tilleggsopplysninger i teksten, som gjør at man ikke kan bruke formlene man har pugget. Et eksempel er at man får oppgitt at salgsprisene har økt med 5 % fra i fjor til i år. Da kan vi enkelt finne fleksibelt budsjett ved å renske bort alle effekter av denne prisøkningen, altså at man tar salgsinntektene i år og deler på 1,05. Da finner vi salgsinntektene ved «virkelig volum» (volum i år), men med «budsjettert salgspris» (salgspris i fjor), som nettopp tilsvarer fleksibelt budsjett. Prisavviket finner man da enkelt ved å ta salgsinntektene i år og trekker fra salgsinntekter ved fleksibelt budsjett.

Å være oppmerksom på slike tilleggsopplysninger er svært viktig på eksamensdagen! Jeg anbefaler virkelig å jobbe godt med eksamensoppgavene om avviksanalyse fra 2016 til i dag. Disse oppgavene er gode for å teste om man virkelig forstår logikken bak avviksanalyse.

For å gjøre arbeidet enklere har jeg laget en guide til hvordan løse avviksanalyseoppgaver, som kan lastes ned her. Dokumentet oppsummerer også de nødvendige formlene, slik at man har alt på ett sted.

6. Skriv opp formlene hver gang du gjør oppgaver

På eksamensdagen får man dessverre ingen vedlegg med formler. Altså må man pugge hver eneste formel som har blitt gjennomgått i kurset. Dette gjelder først og fremst avviksanalyse (der det er mange formler å holde styr på!), men det er også mange andre formler for blant annet rentabilitetsmål som man må kunne. Et godt tips for å lære seg disse er at man skriver opp formelen hver gang man bruker dem i en oppgave. Dette gjør jeg alltid når jeg løser oppgaver. Når man skriver noe ned mange ganger, husker man det mye bedre! Derfor vil jeg sterkt anbefale at hver gang du gjør en oppgave, skriv opp formelen før du setter tallene inn i formelen. På denne måten unngår man dumme feil, i tillegg til at man tvinger hjernen til å huske de bedre.

7. Se over gruppeøvingene, innleveringsoppgavene, samt tilbakemeldingene fra studentassistentene

Jeg vil sterkt anbefale å se over gruppeøvingene og innleveringsoppgavene, da dette også er eksamensrelevant! Studentassistentene har gitt tilbakemeldinger på samtlige av de tre innleveringene. Dersom du ikke har sett tilbakemeldingene, gjør det nå! Dette lærer man veldig mye av. Har man gjort en feil én gang, så gjør man det ikke igjen når man blir oppmerksom på feilen. Videre har jeg laget svært detaljerte løsningsforslag til de tre gruppeøvingene, som dere finner på denne siden.

8. Se over dokumentet jeg har skrevet om viktige momenter

I tillegg til løsningsforslagene har jeg også lagt ut et dokument jeg skrev da jeg forberedte meg til eksamen, der jeg har listet opp viktige momenter. Dokumentet finner du her.

9. Vær selektiv når det gjelder pensum

Det er satt opp en del anbefalt pensum å lese til forelesningene. Mitt inntrykk da jeg selv hadde faget var at pensumboken var unødvendig tung og komplisert å lese. Dessuten er BED5 et fag hvor det er nødvendig å gjøre oppgaver  for å lære seg pensum. Derfor valgte jeg å kun lese pensum til styringsdelen. Strengt tatt mener jeg at forelesningsslides egentlig er tilstrekkelig å lese, siden de er svært utfyllende og detaljerte. Kan man godt forelesningsslidesene fra styringsdelen, så er man godt forberedt til eksamen. Jeg kan imidlertid sterkt anbefale å også lese pensumartikkelen Management control systems as a package av Malmi og Brown, som ligger tilgjengelig på Canvas. Etter å ha lest denne artikkelen skjønte jeg bedre hvordan alle de forskjellige elementene i en organisasjon, eksempelvis organisasjonsstruktur og organisasjonskultur, må passe sammen for at styringssystemet skal fungere.

På eksamensdagen

1. Disponer tiden hensiktsmessig 

På eksamensdagen har man fire timer til rådighet. Fire timer er altså alt man har til å vise hva man kan. Det er derfor svært viktig å disponere tiden hensiktsmessig. Dersom det er tre oppgaver som skal besvares, og alle disse oppgavene veier likt, bør man ideelt sett bruke en tredjedel av tiden på hver oppgave. Samtidig er det viktig å huske på at man gjerne burde sette av litt tid til å se over besvarelsen før man leverer. I tillegg bør man legge inn en margin i tilfellet noe viser seg å være ekstra vanskelig. Som utgangspunkt anbefaler jeg derfor å bruke én time på hver oppgave. Da har man én time ekstra tid til rådighet. Det er alltid noen temaer man syns er vanskeligere enn andre, og som derfor krever mer tid.

Dersom man står fast lenge på en oppgave, hopp for all del videre til neste oppgave! Ikke bruk opp verdifull tid på å stange hodet i veggen. Det hender man får jernteppe på eksamen. I dette tilfellet er det best å gå videre til neste oppgave, og heller fortsette på oppgaven når man har løst de andre. Tenk at man vil forsøke å sanke inn mest mulig poeng i løpet av de fire timene. Det klarer man ikke hvis man står fast og ikke klarer å komme seg videre.

2. Få oversikt over hvor mange oppgaver og deloppgaver eksamenssettet består av

Dette høres kanskje banalt ut, men tro meg, det er svært viktig! Under min eksamen i BED5 var jeg veldig stresset og jeg startet rett på første oppgave uten å få oversikt over alle oppgavene. Det var et stort feilgrep. Jeg la nemlig ikke merke til at den siste oppgaven hadde fire deloppgaver! Den fjerde deloppgaven var «skjult» på baksiden av det siste arket, og jeg la ikke merke til den siden jeg ikke snudde arket. Slik klarte jeg å kun svare på tre av fire deloppgaver til den siste oppgaven. Heldigvis merket jeg ikke dette under selve eksamen, for da hadde jeg virkelig fått helt panikk. Det var først da sensorveiledningen ble publisert at jeg så det. Et veldig godt tips er derfor å få oversikt over nøyaktig hvor mange oppgaver og deloppgaver eksamenssettet består av. Noe godt kom iallefall ut av opplevelsen; har man først gjort denne feilen gjør man det aldri igjen.

3. Start med den oppgaven du føler du behersker best 

På eksamen er det viktig å bygge opp selvtilliten sin. Start derfor med den oppgaven du syns er enklest. Dersom du eksempelvis føler at du har stålkontroll på styringsdelen, start med denne oppgaven og få den overstått. Da føler du mestring, og du får en pangstart på eksamen.

4. Strukturer informasjonen som er oppgitt i oppgaveteksten hensiktsmessig 

I mange oppgaver får man oppgitt en lang rekke informasjon. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte, og med tidspresset er det lett å overse viktige detaljer. Derfor pleier jeg alltid å både skrive og tegne opp informasjonen, slik at det blir lettere samle tankene og strukturere informasjonen. Under er noen eksempler på hvordan jeg går frem.

Jeg bruker flittig fargepenner og markeringstusj slik at jeg kan utheve viktig informasjon.

5. Husk god struktur når du skriver

Noe som er svært viktig når man besvarer oppgaven fra styringsdelen er god struktur. Med god struktur kan man løfte besvarelsen sin mange hakk. Husk derfor en god innledning og oppsummering, og prøv fortrinnsvis å ha bare ha én viktig takeaway per avsnitt.

6. Alltid presiser forutsetninger 

Et gjennomgående svar i BED5 er at «det kommer an på». Svaret kommer nemlig ofte an på hvilke forutsetninger man legger til grunn. Derfor er det svært viktig å nettopp presisere disse forutsetningene! Eksempelvis når man gjør avviksanalyse er det viktig å alltid presisere hva man tenker er volumdriveren bak kostnadene. Noen ganger står det eksplisitt i oppgaveteksten, men ofte må man selv gjøre en vurdering. Tenker man at husleiekostnader øker i takt med utsalgssteder (antall butikker), så skriv dette som en forutsetning. Eller dersom man tenker at lønnskostnadene øker i takt med solgte enheter, så presiser dette. Ofte er det ingen fasitsvar, og svaret kommer an på hvilke forutsetninger man legger til grunn. Hvis man gjør hensiktsmessige forutsetninger, kan man derfor fortsatt få god uttelling selv om man har løst oppgaven annerledes enn sensorveiledningen. Merk at dette fordrer at forutsetningene er logiske og gir mening.

7. Tall i kombinasjon med tekst er det beste

Selv om en del av oppgavene er typiske regneoppgaver der man skal sette opp en kalkyle, regne ut et måltall, regne på avvik eller fordele kostnader, prøv likevel å supplere svaret med tekst. Generelt er jeg stor tilhenger av å kombinere tall med tekst. Eksempelvis når man har regnet på prisavvik, volumavvik og produktivitetsavvik for ulike kostnadsgrupper, legg gjerne ved en setning som forklarer hva avvikene skyldes. Dette gir svært god uttelling fordi det viser forståelse, og ikke bare at man har pugget formler. Husk at tall i seg selv gir lite informasjon. Poenget er ikke størrelsen på tallet, men heller hvor avviket kommer fra. Meningen med avviksanalyse er nettopp å endre på beslutninger for det bedre. For å klare dette må man kombinere tall med tekst.

8. Lag en oppsummering av avviksanalysen 

Hvis man har tid på eksamen er det fint å lage en oppsummering av avviksanalysen, som vist på bildene under. På denne måten er det lett å kontrollere om beregningene man har gjort er riktige, siden summen av de ulike avvikene skal summere seg til det totale avviket.

9.  Du trenger ikke å gjøre ting perfekt for å vise hvor flink du er!

Når man sitter og jobber med eksamensoppgaver og har sensorveiledning tilgjengelig, er det lett å tenke at man må gjøre alt helt perfekt slik det er i sensorveiledningen. Slik er det imidlertid ikke! Ingen forventer feilfrie besvarelser. Siden jeg er studentassistent i faget, tør jeg påstå at jeg er forholdvis flink i BED5, men min eksamen var langt fra feilfri. Unn deg derfor å senke skuldrene og tenke «jeg klarer sikkert ikke alt, men så lenge jeg fokuserer og jobber hardt, kan jeg fremdeles vise hva jeg har lært»! En regnefeil er ikke nødvendigvis så farlig så lenge sensor kan se at du har reflektert over oppgaven og prøvd å vise forståelse.

Som jeg skrev innledningsvis er det mange som gruer seg til BED5-eksamen, og det forstår jeg utrolig godt. BED5-eksamen er imidlertid ikke verdens undergang. Jan Ubøe som foreleser i statistikk på NHH, sier alltid til sine studenter at livet går videre selv om man ikke hadde dagen på eksamen. Det er helt sant! Kjæresten min, Daniel, klarte bare såvidt å bestå BED5, men han er kjempefornøyd likevel – han vet med seg selv at avviksanalyse ikke er hans sterkeste side, men at han er bunnsolid i styring selv om det ikke er synlig på karakterutskriften fra bachelor.

Ønsker dere masse lykke til i dagene fremover og håper det går bra både med forberedelser og eksamen!