Paretojul

Endelig er juleferien her! Jeg hadde siste eksamen så sent som den 20. desember i år, så har knapt rukket å tenke på julestemning, for ikke å snakke om å komme i julestemning. Etter mange lange dager med lesing og lesing, og enda mer lesing skal det bli deilig å kunne slappe av. Julen for meg er å være med familien, se på koselige filmer, spise deilig mat og høre på julemusikk på repeat. Det er en idyllisk og nydelig tid.

Det er bare et problem.

Jeg har vært så opptatt av eksamen, at jeg ikke har gjort noen forberedelser. Nå til dags er jo julen også en tid for overblåste selskap og overdådige gaver. Så mange gaver! Handelsnæringen nærmest kriger om kredittkortene våre, og vi løper villig fra salg til salg for å sikre de største, feteste presangene til familie og venner.

Hvordan skal jeg klare å nå opp i dette rotteracet om jeg har hatt nesen begravet i bøker og artikler om makroøkonomi, krakk og kriser de siste ukene?

Kanskje løsningen er å tenke som en økonom?

Paretojulenissen

Det er en saftig kabal som skal gå opp i julegavehandlingen. Men om man tenker på det som en økonom, kan man undres på hvor nyttig hele prosessen er.

Noe av det første man lærer når man begynner på et økonomistudie er det man kan kalle «standard økonomisk teori». Denne teorien er en forenklet fremstilling av virkeligheten. En av forenklingene er at vi snakker om homo economicus heller enn homo sapiens sapiens (fun fact: Dagens mennesker er så smarte at vi faktisk er sapiens x2!). Homo economicus er fullkomment rasjonell og nyttemaksimerende. Det betyr at homo economicus alltid betrakter all relevant informasjon, veier denne objektivt etter et bestemt mål for nytte (hva man selv oppnår eller får ut av utfallet). Så velges den beslutningen som gir høyest nytte.

For homo economicus virker utveksling av gaver litt underlig. Om jeg og Daniel (kjæresten min) bruker hundre kroner på å kjøpe en presang til hverandre, går vi jo i null. Vi både får og bruker opp samme pengesum. På toppen av det har vi kanskje ikke kjøpt helt «riktig» presang. Og så er det jo tiden som går med på å kjøpe presang. Tidsbruket er en kostnad også.

Altså går vi i minus ved å bruke tid på presanger, om vi er homo economicus!

Hvis vi går dypere inn i denne materien, ser man også på det som kalles «pareto-optimale løsninger». Det vil si løsninger hvor ingen får det verre, men noen kan få det bedre. Dette er et veldig viktig etisk prinsipp innenfor standard økonomisk tenkning, som ligger til grunn for hvordan man bruker mange økonomiske modeller. Det kan bemerkes her at pareto-optimalitet nettopp er en etisk konstruksjon – selv om vi ikke alltid er bevisst det, holder vi økonomer på med etiske problemstillinger hele tiden, så vi burde kanskje lært langt mer etikk på skolen!

For julepresanger innebærer en pareto-optimal løsning i praksis at vi bytter penger. Hvis vi gir hverandre konvolutter med penger kommer vi like godt ut av det enn om vi ikke byttet konvolutter med penger. Altså er det ingen som taper. I tillegg kan vi også tjene på det, siden vi selv velger hva vi bruker pengene på, heller enn å få de fæle grønne sokkene den eksentriske tanten fant i den sære butikken hun alltid henger i.

IMG_0150
Et pareto-optimalt juletre

For handelstanden som helhet er det jo forøvrig også likegyldig, så lenge vi fremdeles bruker pengene heller enn å spare. For samfunnet som helhet kan det kanskje være en fordel om vi sparer mer. Uansett virker det tilsynelatende som om det bare er oppsider ved å utveksle pengekonvolutter!

En gave er ikke en transaksjon

Det er imidlertid et skjær i sjøen. Vi er jo homo sapiens sapiens, ikke homo economicus. Så vi er ikke fullkomment rasjonelle og nyttemaksimerende. Og om vi så var fullkomment rasjonelle er nyttefunksjonene våre langt mer kompleks enn at vi bare skal bruke pengene våre så produktivt som mulig.

Det er nemlig slik at gaver aktiverer hjernene våre på en spesiell måte – en annerledes måte enn når vi utfører en handel eller transaksjon. Dette kan kanskje enklest illustreres med et eksempel.

Se for deg at du er på besøk hos noen venner. De har stelt voldsomt i stand og styret og stelt for å lage en nydelig middag. Du forventet dette, og tenkte du ville gjøre noe fint tilbake også. Så du har tatt med deg en flaske med favorittvinen deres, som du også vet passer til maten. Vertene er kjempefornøyd og spretter flasken. Du er lettet, fordi du føler du også bidrar til selskapet.

Se for deg samme besøket på nytt. Denne gangen har du imidlertid ikke tatt med deg en flaske av vertens favorittvin. Istedenfor har du med deg en tohundrelapp som du overrekker verten som betaling for den flotte middagen. Stemningen tar en underlig sving og det utveksles flakkende blikk mellom verten og de andre gjestene.

Hva gikk feil?

Forskjellen er at i det første tilfellet ble situasjonen opplevd som en gjensidig gaveutveksling. Både du og verten hadde gjort noe ut av hensyn til hverandre. Dette viser at dere bryr dere (eller at dere bryr dere om å fremstå som dere bryr dere, i det minste!) og styrker vennskapet. I det andre tilfellet betaler du bare for deg, noe som tilsier at langt fra å være en gaveutveksling er middagsbesøket en tjeneste du kjøper.

Økonomiens hellige gral: Effektivitet

Homo economicus er kanskje forvirret nå. Tohundrelappen kan jo byttes inn i favorittvinen, så hvorfor spiller det en rolle? For å svare på det må vi betrakte hva som egentlig er poenget med økonomifaget.

En vanlig måte å tenke på økonomi er at det handler om å få mest mulig ut av minst mulig. Det vil si, å bruke minst mulig ressurser for mest mulig produksjon. Det er dette som kalles produktivitet. Produktivitet er kort sagt å gjøre ting riktig.

Det er ikke feil å si at økonomi handler om produktivitet, men økonomien har en enda viktigere funksjon, nemlig å sørge for effektivitet. Effektivitet er å gjøre de riktige tingene. Det vil si, at vi bruker ressursene våre på en så gunstig måte som mulig for å oppnå målene våre.

Spørsmålet er altså ikke hvordan vi sørger for pareto-optimale julepresanger. Spørsmålet er hva målet med julepresanger egentlig er. Vi må vite svaret på dette for å vite hvordan vi kan løse utfordringen effektivt, og dermed finne optimale løsninger økonomisk.

Det kan være mange grunner til at vi gir hverandre julepresanger, men en gjenganger ikke bare for julepresanger, men de aller, aller fleste tradisjoner for å gi gaver, er at de handler om sosial kohesjon og relasjoner.

Sosial kohesjon er hvordan vi fungerer som grupper, og hvor sterkt «limet» i gruppen er. For mye kohesjon kan være problematisk i noen tilfeller, slik som at det blir gruppetenkning og konformitetspress, men generelt er kohesjon veldig viktig for at samfunn skal fungere. Det er jo en fordel at vi har noenlunde felles verdier og forventninger til hverandre, slik at vi kan stole på hverandre i hverdagen!

Vi mennesker har i alle tider laget en lang rekke tradisjoner og måter å oppføre oss på for å styrke sosial kohesjon. I Norge er det slik at vi tar hverandre i hånden og ser hverandre i øynene når vi hilser, for å vise respekt. I Japan er det nesten omvendt – der holder de litt avstand, bukker litt og unngår for mye øyekontakt, for å vise respekt. At vi gir hverandre gaver på julaften har også en slik funksjon. Når alle er med på å gi hverandre presanger, skaper vi et slags fellesskap. At dette er en funksjon av gavene er ganske åpenbart når man betrakter hva som skjer med folk som ikke gir presanger (i alle fall om det ikke er planlagt – «i år har vi bestemt oss for ikke å gi presanger, av bærekraftshensyn» «ok, kult, da skal vi ikke gi presanger til dere heller»). De som ikke er med på å gavegivningen blir gjerne uglesett. Er de egoistiske? Grådige? Vet de ikke hvordan vi gjør ting her?

Gavegivning har også en relasjonell funksjon. Det vil si, ved å gi spesielle gaver til de som er spesielle for oss, kan vi styrke relasjonene våre. Vi ønsker å gi presanger til kjærestene våre eller søsknene våre eller bestevennene våre som gjør de ekstra glad! Og vi håper selvsagt de gjør det samme tilbake. Det er kanskje dette som er mest åpenbart eller synlig for oss i hverdagen – altså hva atferdsøkonomer gjerne sier er mest «salient».

Når vi tenker på gavegivning ikke som en transaksjon, og ikke som noe som skal være pareto-optimalt (i alle fall monetært) gir det plutselig mening hvorfor stemningen ble så annerledes i de to middagsbesøkene. Det er ikke pengeverdien til vinflasken som betyr noe, men tanken bak og hvordan den påvirker relasjonene.

Gaver som gjør oss lykkelige

Til nå har altså tilsynelatende økonomisk teori kommet til kort med å forklare hvordan julepresangfloken skal løses. Vi trenger imidlertid ikke fortvile. Økonomifaget handler nemlig ikke bare om tørre, gamle menn som sier «hysj, vi regner» når virkeligheten banker på døren.

Innenfor psykologien har spørsmålet om hva som gjør oss lykkelige (og kanskje spesielt hva som gjør oss ulykkelige) lenge vært et viktig forskningsområdet. I det siste har også økonomer også fått øynene opp for dette spørsmålet. Det er nesten litt underlig, siden det helt sentrale i grunnleggende økonomier er å maksimere nytte – utover grunnleggende behov, bør jo nytte knyttes til hva som gjør oss lykkelig gjennom livet.

Når økonomer begynner å involvere seg i spørsmål om lykke er det jo også nærliggende at de spør om en egentlig kan kjøpe seg lykke. Det er jo et godt kjent ordtak at man ikke kan kjøpe lykke, akkurat slik man ikke kan kjøpe kjærlighet.

Ser man på forskningen er det lite som tyder på at man kan kjøpe kjærlighet (utover at enkelte synes det er attraktivt om du er rik). Ved første øyekast ser det ikke særlig bedre ut når det gjelder om penger leder til lykke. I store studier har en funnet at det er en viss lineær sammenheng mellom selvrapportert lykke og årlig inntekt opp til 40 000 amerikanske dollar. Forbi dette punktet opphører effekten. Under denne inntekten bekymrer man seg gjerne for økonomien (og stadige bekymringer gjør man ulykkelig) og har det kanskje vanskeligere for å involvere seg i samfunnet på lik grad med de som har bedre inntekt. Over $40 000 opphører imidlertid denne negative effekten i stor grad – man har nok til å leve et godt og tilfredsstillende liv.

Det er likevel noen lærdommer økonomifaget kan gi oss. I snitt blir vi ikke lykkeligere jo rikere vi blir. Dette kan imidlertid til dels forklares av hvordan vi bruker penger. Nyere forskning viser nemlig at det spiller en stor rolle. Michael Norton ved Harvard University har funnet noen prinsipper for pengebruk som forskning viser gjør oss mer lykkelige. Tre av disse prinsippene er som følger:

1. Bruk penger på opplevelser (ikke ting)

Ting mistet glansen etterhvert som vi blir vant til dem. Den nye tv-en er kjempekul første helgen, men så venner vi oss til at skjermen er så stor og bildet så klart, og det gir oss ingenting ekstra. En opplevelse, derimot, gir oss minner som bare blir bedre og bedre med tiden, ettersom vi glemmer alt som gikk gale eller var stressende, men kan mimre nostalgisk om alt det som var kult.

2. Betal på forhånd (ikke etterpå)

Det typiske pensjonistparet som kjøper all-inclusive cruise har skjønt noe viktig. De betaler (dyrt) på forhånd, så er betalingen ute av verden. Deretter drar de på cruise, hvor de bare får alt servert. Opplevelsene, måltidene og alt det andre føles da gratis i øyeblikket noe som føles bedre. Slik slipper de å stresse med hva de har råd til eller lignende økonomiske distraksjoner.

3. Bruk penger på hverandre (ikke bare seg selv)

Vi mennesker er ultrasosiale dyr, og overlever best når vi jobber sammen. Derfor har vi selvsagt også utviklet oss nettopp for å fungere sammen i grupper. En av tilpasningene våre er at det føles godt å gjøre noe fint for andre. Ikke bare det, men når man gjør noe fint for andre blir de glade og ser deg i mer positivt lys.

Disse prinsippene kan være veldig nyttige i julesammenheng. Prinsipp nummer to og tre sier kanskje seg selv når det er snakk om gaver, men la oss uansett ha dem i bakhodet. Det virkelig interessante er det første prinsippet. Til tross for eksempelvis bærekraftstrender retter vi stadig mer penger, ressurser og oppmerksomhet mot ting. De allerede svimlende summene vi bruker på å kjøpe hverandre ting hver jul øker signifikant omtrent hvert eneste år. Men til tross for alle pengene vi bruker er det lite som tyder på at vi faktisk blir lykkeligere av alle tingene.

Det betyr ikke at tingene vi får ikke er flotte. Jeg er selv utrolig takknemlig for alle tingene jeg har fått, og mange av dem hadde jeg nok kjøpt selv om jeg ikke fikk dem av noen andre (eller eventuelt hadde drømt om å kjøpe når jeg ikke lengre er på et trangt studentbudsjett). Slik sett er julepresanger utrolig positivt. Samtidig vil jeg jo gi presanger som faktisk gjør mottakeren lykkelig.

Og da tilsier altså forskningen at opplevelser er mer effektive.

Det er ganske vanskelig å tenke på opplevelser som gaver. Vi har kanskje blitt litt indoktrinert i at gaver skal være ting som kan pakkes inn. Slik trenger det imidlertid ikke å være.

Kjæresten min er også student, og har alltid prøvd å finne måter å gi presanger som ikke koster så mye penger, men uttrykker desto mer kjærlighet. En jul gav ham meg klippekort på massasje, to kuponger som kunne løses ut mot «velværedager» og et abonnement på en podcast han spilte inn spesielt til meg.

Selv har jeg gitt ham reiser til Berlin og London i bursdagspresang. Siden vi reiser sammen føles det enda bedre enn å bare spandere en reise på meg selv, og vi får dele utrolig mange nydelige opplevelser. Når jeg har gitt reiser i presang har jeg også betalt fly og hotell på forhånd – slik unngår jeg å tenke på hvor dyrt det er når vi står der på flyplassen. Istedenfor kan jeg glede meg over hvor glad kjæresten blir når han får se flybillettene.

IMG_6475
Fra berlinturen da vi fikk høre at vi ser ut som Bonnie & Clyde.

Til jul i år har verken jeg eller Daniel vært like kreativ. Han får en hard pakke av meg, mens jeg får en myk pakke av ham. Jeg er sikker på at vi kommer til å bli kjempeglade når vi pakker opp i morgen, men det som gjør oss virkelig lykkelig er tiden vi tilbringer sammen.

Til syvende og sist er det det jeg føler julen handler om. Å være sammen med familie og nære, kose oss med god mat, se julefilmer og høre på julemusikk, og skape nydelige minner sammen. Julepresangene burde også handle om gode minner, ikke enda mer ting vi egentlig ikke trenger for å bli lykkelige.

Da gjenstår det bare å ønske alle sammen en riktig god jul!

IMG_6473
God jul fra Mops og meg (og Daniel i bakgrunnen)!

Tusen takk til Daniel Flokenes som har hjulpet kjempemasse med dette innlegget og lært meg masse om adferdsøkonomi!

En kommentar om “Paretojul

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s