Hvordan skrive case: Samtale med SOL-kongen, del 1

Ett av de mest populære innleggene på bloggen min er Daniel sitt innlegg om hvordan skrive case. Det er nå litt over et år siden det ble publisert, så jeg tenkte det kunne være spennende med litt mer påfyll om nettopp caseskriving. Heller enn å slippe Daniel løs med nok et massivt innlegg, tenkte jeg det kunne være gøy å prøve ut et nytt format. Dette innlegget vil derfor ta form som en samtale med SOL-kongen (som Daniel blir kalt på NHH, siden han underviser i «SOL»-fag), hvor vi diskuterer vanlige utfordringer ved å skrive case!

Det er mange tips å gi for å bli bedre på å skrive case. For at innlegget ikke skal bli alt for langt blir det derfor delt i to deler. I denne første delen diskuterer vi hvordan man kan forberede seg til en casebasert eksamen, slik som eksempelvis SOL1 Psykologi og Ledelse på NHH. Videre diskuterer vi hvordan man skal gå frem for å finne en god problemstilling. I andre del vil vi diskutere og komme med tips til valg av teori (og en liten forklaring av hva teori egentlig er), samt hvordan man får til en god drøfting. I andre del vil vi også snakke litt om akademisk skriving.

Del 2 kan leses her.

Hvordan forberede seg til en casebasert eksamen?

Marit: Nå nærmer det seg eksamen, og mange er kanskje bekymret nettopp for hvordan de skal forberede seg til eksamen i fag som er casebasert. Hva er dine beste tips til å forberede seg til eksamen?

Daniel: Det viktigste å starte med er alltid å overbevise seg selv om at dette er noe du kan lære og bli flink i ved hjelp av smart, hard jobbing. Det er det samme uansett om du skal lære deg å spille gitar, spille basketball, regne matte eller skrive case. Øvelse gjør mester. Det er ingen som er født flink til å skrive case. Det kommer kanskje lettere for noen, men til syvende og sist handler det om trening.

Versjon 2
Vi har begge øvd mye på case. Det gir resultater! Her sitter vi i finalen i NM i Økonomi og løser case om Danske Bank.

Marit: Ja, helt enig! Det første caset jeg skrev i SOL1 (psykologi og ledelse) var egentlig ganske dårlig. Vi brukte mye tid på å gå gjennom tilbakemeldingen vi hadde fått av deg for å forbedre oss. Vi brukte også forelesningen som Øystein (Tjølsen, koordinator i SOL1 det semesteret) holdt og vi fulgte alle rådene hans til punkt og prikke. Da hadde vi en ramme å jobbe rundt. Jeg har litt inntrykk av at enkelte tror case er litt «svada» uten noen regler, men det stemmer ikke. Det gikk mye bedre på runde nummer to.

Daniel: Nettopp. Jeg var ganske hard mot dere første gangen. Det kan en jo bli motløs av. Heldigvis ble ikke dere det, men tok det som en mulighet til å lære. Case nummer to dere leverte er fremdeles kanskje det beste SOL1-caset jeg har lest! (Den kan for øvrig lastes ned her.)

Det er også et godt poeng at det er noen klare «beste praksiser» for hvordan en bør skrive case. Mye av dette handler om hvordan en strukturerer besvarelsen, som en vanligvis får klare føringer på hvis det er caseforelesning i faget, og som studentassistentene normalt også gir utfyllende tilbakemelding på. Så pass på å se nøye på den forelesningen og ikke minst tilbakemeldingene fra studentassistentene. I SOL1 er det to runder med tilbakemeldinger, så da er det forhåpentligvis gode forutsetninger for å lære, men det er selvsagt variabelt hvor mye oppfølging en får fra fag til fag.

Marit: Det jeg gjorde som en del av min eksamensforberedelse var at jeg samlet alle tilbakemeldingene du gav i ett dokument. Da kunne jeg se «ok, ikke gjør sånn, ikke gjør sånn, gjør sånn». Det gjelder å bruke tilbakemeldingene aktivt for alt de er verdt. Da blir man bedre!

Daniel: Ja, absolutt, så lenge tilbakemeldingene er gode og konstruktive. Det håper jeg mine var, selv om de ofte er i overkant strenge! Nå er vi inne på litt mer konkrete ting som kan gjøres. Og da vil jeg gå tilbake til det med øvelse gjør mester. Mengdetrening er bra. Skal du bli god på å derivere gjør du mange, mange derivasjonsoppgaver. Skal du bli god på å skrive case bør du faktisk forsøke å løse flere case!

Marit: I SOL1 er det jo et godt utgangspunkt, siden studentene har løst to caser gjennom semesteret?

Daniel: Absolutt, men jo flere jo bedre. SOL1-studentene er jo førstekullister, så det er gjerne første gang de er borti case og de har lite erfaring med akademisk skriving. En kan derfor gjerne forsøke å løse flere caser som en del av eksamensforberedelsen. En kan prøve å løse de to obligatoriske casene på nytt, med en ny innfallsvinkel. En kan også bare gå gjennom caset på nytt med tilbakemeldingene.

Marit: Ja, å «rette caset». Det gjorde vi i SOL4 (strategisk ledelse), og da skjønte vi hva vi kunne gjøre bedre.

Daniel: Lurt. For øvingens skyld kan en også fint lage sine egne case. Det trenger ikke være mer avansert enn å skrive om en utfordring hvor du jobber eller i studentforeningen, eller basert på et avisoppslag du nylig leste. Og så er det selvsagt å løse case som er gitt på tidligere eksamener.

Marit: I tillegg til å øve på å skrive case kan det også være lurt å få skikkelig oversikt over kurset. Da mener jeg ikke nødvendigvis å skrive store omfattende kompendier slik jeg pleier å gjøre, men å lage en oversikt over hva som er de ulike temaene og hva som er viktige teorier innenfor hvert tema. For eksempel, motivasjon, der har den og den teorien blitt gjennomgått, innen endring har den og den blitt gjennomgått. Inkluder gjerne også kilder, enten det bare er hvor i læreboken du skal slå opp eller relevante artikler. Da vet du hvor du skal se når du velger teori på eksamensdagen.

skjermbilde daniel
Hovedtemaene i faget STR460 Managing Change and Innovation er, ikke overraskende, endring (til venstre) og innovasjon (til høyre). Her er en oversikt over de sentrale teoriene. Alt som mangler er noen relevante artikler!

Daniel: Enig. Det går også fint an å kladde teorideler for noen spesielt sentrale teorier, men det er ikke absolutt nødvendig. Fordelen er at du da sparer tid på eksamensdagen, men bakdelen er at du lett da kan låse deg til akkurat de teoriene du har kladdet heller enn å velge en relevant teori.

Marit: Liker du frasen «relevant teori»?

Daniel: Hater den. Det er som negler mot en tavle. Min kanskje største «pet peeve» er studenter som skriver slikt som «vi vil gjennomgå relevant teori». Bare si hva den forbaskede teorien er! Jeg er ikke langdistanse-tankeleser og vet hva dere mener er relevant.

Marit: Siden vi har vært inne på SOL1 er det også et godt tips til den eksamen spesifikt: Skriv oppgave 1 på forhånd! Det gjelder selvsagt generelt i alle fag hvor deler eller hele eksamen er kjent før dagen. Da er det bedre å skrive i ro og mak på forhånd, heller enn å stresse på eksamensdagen.

Daniel: Det er sant. Da har du bedre tid til å tenke over hva du skal skrive. Og så kan du komme tilbake til den på nytt etter litt tid. Jeg skriver klart best når jeg kan skrive i flere «bolker» som er litt atskilt i tid. Når jeg først sitter meg ned skriver jeg litt som et maskingevær uten god nok støtte – det blir mange kuler i luften, men ikke så mange som treffer målet. Så når jeg kommer tilbake ser jeg «herregud, hva var det jeg tenkte her, alt dette må fikses», og så får jeg utbedret. Det er det jo ikke alltid tid til på eksamen. Dessuten, om oppgave 1 er ferdig, er det mer tid til oppgave 2!

Hvordan velge problemstilling?

Daniel: Vi nevnte teorivalg tidligere. Vi burde kanskje snakke om det?

Marit: Kanskje vi burde snakke om problemstilling først? Man skal jo aldri velge teori før man har valgt problemstilling!

Daniel: Nei, det blir litt bakvendt …

Marit: Når man velger problemstilling er det viktig å tenke på hvordan man stiller spørsmålet. Aldri ha en formulering som man kan svare på med ja eller nei. Og unngå veldig beskrivende spørsmål også. Som hva, når, hvor og hvem.

Daniel: Nettopp. Om jeg ser en ja/nei-formulering tenker jeg gjerne umiddelbart «ja, det kan det» eller «nei, det kan det ikke» og så er hele resten av besvarelsen overflødig. De gode spørsmålsformuleringene starter med hvorfor, hvordan eller i hvilken grad. Problemstillingen på masteroppgaven vår starter med «hvordan», med to ytterligere forskningsspørsmål som også starter med «hvordan». På sett og vis er hvorfor det aller beste spørreordet, fordi det er mest reflekterende. Det spør automatisk om årsak. Samtidig er det lettere å lage problemstillinger som leder mot tiltak med hvordan og i hvilken grad, så de har klare fordeler også!

Marit: Nei, man må ikke velge «hvorfor» bare for å si hvorfor.

Daniel: Nei. Jeg hadde et team i SOL3 (organisasjonsteori) som spurte om de burde endre problemstillingen sin fra «hvordan» til «hvorfor», fordi teamet som hadde presentert før dem fikk positiv tilbakemelding på hvorfor-formuleringen sin. Det var selvsagt helt unødvendig. Problemstillingen med «hvordan» var flott slik den var. Nå fokuserer vi imidlertid veldig mye på selve spørreordet, men det er jo bare en liten del av problemstillingen. Utover at problemstillingen faktisk inviterer til refleksjon, som er knyttet til spørreordet, har jeg tre kriterier for problemstillinger. For det første bør det være spesifikt. Det vil si at problemstillingen begrenser seg til et enkelt fenomen, tema eller hendelse. Jeg hadde et annet team i SOL3 som spurte meg om de kunne skrive om noe slikt som hvorfor tyskerne tapte andre verdenskrig i lys av hvordan de organiserte seg.

tyslkland
Hentet fra propagandafilmen Triumf Des Willens (viljens triumf). Som propaganda var (og er) filmen usedvanlig vellykket siden mange fremdeles feilaktig assosierer nazistene med militær presisjon. Interessant nok er det ingen faktiske soldater på dette bildet.

Marit: Det hørtes spennende ut!

Daniel: Joda. Jeg kunne tenkt meg å skrive en slik oppgave selv. Veldig spennende, men fort veldig mye mer omfattende enn hva en kan gjøre i en SOL3-case. Det er jo opp til flere doktorgradsavhandlinger en kan basere på det spørsmålet! Poenget mitt er at det gjelder å avgrense oppgaven til noe en kan besvare skikkelig i dybden på den plassen og tiden en har tilgjengelig. Snevert, men dypt slår bredt og overflatisk ned i støvlene. Og knytter skolissene.

Marit: Så det gjelder å være spesifikk og avgrense. Hva er de andre kriteriene?

Daniel: For det andre bør problemstillingen være unik. Ikke skriv «hvordan kan lederne i X motivere sine ansatte?» uten å spisse det mot bedrift X sin situasjon. Alle ledere i alle bedrifter bør jobbe for å motivere sine ansatte. Hvorfor trekke inn bedrift X? Jo, fordi det er noe unikt ved bedriften selv eller situasjonen de står i. Det unike ved bedriften eller situasjonen bør være kjernen i utfordringen besvarelsen skal løse. Hvordan skal bedriften sikre likviditet? Forhåpentligvis gjennom den daglige driften. Ikke så spennende. Hvordan skal bedriften sikre likviditet når covid-19 stenger butikken? Aha, nå er det noe med situasjonen som gjør caset langt mer spennende.

Det tredje kriteriet jeg ser etter er en form for konflikt eller gnisning. Hvis det er helt åpenbart hva som er løsningen eller utfordringen er veldig tam så blir ikke besvarelsen så veldig spennende. En bør kunne si «på den ene siden, på den andre siden».

Marit: Ja, vi hadde jo en konflikt i caset vårt. Vi spurte hvordan det er mulig å få ansatte med på endring samtidig som det er fokus på tallfestede mål. Det at lederen skal motivere til ekstra innsats og skape initiativ hos de ansatte, samtidig som han satt og kontrollerte alt og så på lønnsomhet helt ned på ansattnivå.

Daniel: Klassisk gnisning. For å få ansatte med på endring kan det være viktig å gi dem rom til å prøve det nye ut og sørge for nok medbestemmelse til at de har eierskap til endringen, men det er vanskelig om de hele tiden føler sjefen står med regnskapstallene og puster dem i nakken!

Et siste poeng som jeg kan nevne er å ha en problemstilling du faktisk kan besvare. Ikke velg en problemstilling som inkluderer et fagbegrep fra et helt annet fagområde langt utenfor pensum, eller som du ikke kan noe om. På eksamen er «keep it simple, stupid» en grei tommelfingerregel. Skriv om noe du er komfortabel med og opplever at du forstår.

calvin
I caseoppgaver har du vanligvis en viss frihet til å velge hva du skriver om, så du kan unngå å svare på spørsmål du virkelig ikke aner svaret på!

Pass også på å matche caset, for øvrig. Hvis mesteparten av caseteksten beskriver en endringsprosess, bør du kanskje skrive om endring. Hvis mesteparten handler om ledelsesfilosofien til topplederen, ja, så bør du kanskje skrive om ledelse. På den andre siden, ikke skriv om endring hvis det ikke er noen endring, eller det bare ble nevnt forbigående – da gjør du det unødvendig vanskelig for deg selv, og du risikerer å bomme på caset. Sensor får klare veiledninger på hva som forventes, og hvis de har fått beskjed om å forvente en besvarelse om ledelse vil de akseptere mye forskjellig så lenge det er knyttet til ledelse, men de vil klø seg i hodet om besvarelsen utelukkende handler om endring. Stort sett går det greit uansett, men om du har ambisjoner om toppkarakteren må du treffe på temaet eller ha en veldig god grunn til å velge noe annerledes.

Avrunding og oppsummering

I denne første delen har vi diskutert hvordan forberede seg til en casebasert eksamen, og hvordan velge problemstilling.

Våre råd for å forberede seg til eksamen er:

  • Gå inn med innstillingen om at dette er noe du kan øve på og bli bedre til!
  • Gå gjennom andre case du har gjort tidligere og eventuelle tilbakemeldinger du har fått. Det kan være mye læring i å «rette» egne besvarelser.
  • Mengdetrening! Jo mer du trener, jo bedre. Løs case, akkurat slik du løser tidligere eksamensoppgaver i matte eller bedriftsøkonomi.
  • Få oversikt over pensum. Noter ned de ulike temaene, hvilke teorier som inngår i temaene, og hvor du kan slå opp for å finne teoriene.
  • Hvis det er deler av eksamen som kan forberedes eller skrives på forhånd bør du absolutt gjøre det!

Våre råd for å få en god problemstilling er:

  • Pass på å bruke reflekterende spørreord, som «hvorfor», «hvordan» eller «i hvilken grad».
  • Gjør problemstillingen spesifikk og spisset, slik at du kun ser på et avgrenset tema.
  • Ta for deg noe som er unikt ved casebedriften eller casesituasjonen.
  • Få frem en tydelig gnisning eller utfordring.
  • Skriv om noe du faktisk kan! Noe enkelt du er komfortabel med slår noe fancy du ikke helt skjønner.
  • Pass på å velge en vinkling som er relevant for casebeskrivelsen. Hvis et spesifikt tema eller utfordring er nevnt i teksten er det generelt lurt å holde seg til den.

Del 2 kan leses her. Her diskuterer vi teorivalg og hva en teori egentlig er. Videre gir vi tips om hvordan man kan få til en god drøfting og skrive akademisk.

Om du har noen spørsmål om casebasert eksamen, eller hvordan skrive case generelt, er det bare å skrive inn en kommentar under, så vil Daniel eller jeg prøve å svare så godt vi kan. Husk også at du kan følge bloggen ved å skrive inn mailadressen din i feltet helt nederst på siden, så får du en oppdatering hver gang et nytt innlegg legges ut!

2 kommentarer om “Hvordan skrive case: Samtale med SOL-kongen, del 1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s