Dette innlegget er andre del av samtalen om hvordan skrive case. I del 1, som kan leses her, diskuterte Daniel og jeg hvordan man kan forberede seg til en casebasert eksamen og hvordan man finner problemstilling. Daniel har for øvrig også tidligere skrevet et grundig innlegg om hvordan man kan skrive case, som kan leses her.

I dette innlegget skal vi ta for oss to utfordrende spørsmål. For det første hvordan man skal velge teori når man jobber med case. Vi kommer også til å berøre hva som egentlig menes med teori. For det andre vil vi ta for oss hvordan man drøfter på en god måte og skriver akademisk.

Hvordan velge teori?

Daniel: Så det siste vi snakket om knyttet til problemstilling var det å treffe på tema. Bommer du på tema kan det selvsagt straffe seg. Slik er det selvsagt med teori også. Å bomme på teorien er litt som å velge feil verktøy fra verktøykassen. Tenk at du skal slå inn noen spikre og så er det en sag du fisker opp fra verktøykassen. Da kommer du ikke langt! På den andre siden, om du plukker opp en hammer går det jo vanligvis ganske greit, i alle fall om du er forsiktig og ikke treffer tommelen.

Marit: Du liker veldig godt verktøymetaforer når du snakker om teori, men jeg har inntrykk av at mange sliter med å forstå hva en teori egentlig er. Det er en typisk ting som forelesere snakker mye om, men som sjeldent forklares skikkelig.

Daniel: Absolutt! Hva teori egentlig er, og om forskjellige ting «teller» som teori er noen av de vanligste spørsmålene jeg får fra studentene mine. Teori kan defineres på flere måter, men jeg pleier å bruke Babbles definisjon. Babble definerer teori som et systematisk sett av gjensidig relaterte påstander som forsøker å forklare noe. Hvis det høres litt ullent ut er det fordi det er litt ullent. Det er ikke en åpenbar grense for når noe starter eller slutter å være en teori.

Marit: Nei. Ofte er det forvirrende om noe er en teori eller en modell også. En modell forklarer noe. En teori går imidlertid lenger og gjør antagelser om sammenhenger. For eksempel, når man ser på økonomiske kriser benytter man seg  gjerne av Minsky sin modell og Kindleberger sin teori om kriser. Forskjellen er altså at Minsky forklarer hvordan kriser skjer, mens Kindleberger går lenger i å utforske hvorfor kriser oppstår og årsakssammenhengene som ligger i hvordan kriser utvikler seg.

Daniel: Godt poeng. Det går også an å skille mellom forskjellige typer teorier. En kan eksempelvis skille mellom «grand theories», «intermediary theories» og «substantive theories». En grand theory forsøker å belyse grunnleggende aspekter ved eksistensen vår og hvordan verden fungerer. Tenk relativitetsteorien. Intermediary theories er ikke fullt så overordnet, men prøver fremdeles å si noe på et mer generelt område. Motivasjonsteorier er ofte denne typen teorier. Til sist er substantive theories knyttet til spesifikke, avgrensede fagfelt. Et eksempel her kan være livssyklusteorien. Den tar spesifikt for seg hvordan organisasjoner vokser og går gjennom kriser.

Marit: Interessant. Dette har jeg faktisk ikke hørt om.

Daniel: Nei, og det går helt bra! Du trenger egentlig ikke å vite så mye om hva som er en teori eller modell, eller hva slags type teori det er, for å besvare et case, selv i en akademisk setting. Når vi snakker om at en må velge teori handler det om å lage et forskningsbasert rammeverk for å besvare caseoppgaven. Det er derfor jeg liker verktøymetaforer så godt. Teoriene skal være nettopp verktøy for å løse problemstillingen. Hvis du har en problemstilling om hvordan casebedriften løser en ledelsesutfordring trenger du et verktøy for å forstå og belyse nettopp ledelsesutfordringer. Se for deg en besvarelse uten noe teori. Da blir det bare synsing basert på egne erfaringer. Noe av den synsingen er kanskje fornuftig, men det blir gjerne enda mer av «det er ikke rett, det er ikke engang feil». Det er derfor vi trenger teori når vi besvarer case. Poenget er at vi skal ha et forskningsbasert utgangspunkt for vurderingene våre. Vi kan ikke bare si «dette er lurt» eller «dette er dumt» uten noen grunn! Vi må kunne si «dette er lurt fordi det samsvarer med hva som er vist i forskningen». Hvis du skal investere i en portefølje av risikofrie og risikable aktiva velger du ikke… eller, bør du ikke velge en fordeling som «føles rett». De som har vært borti grunnleggende teori om investeringer vet at en bør maksimere Sharpe-ratioen. Da kan en si «denne porteføljesammensetningen er smart fordi…».

Marit: Men da må du vite hva en Sharpe-ratio er.

Daniel: Nettopp! Så det er derfor du trenger teori. For at du skal kunne si noe meningsfullt, evidensbasert om caset, heller enn å bare komme med masse svada og synsing. Og det er viktig å ha med teorien også når den virker litt åpenbar. For meg er det jo helt åpenbart at for eksempel bør en diversifisere investeringene, eller at det er bedre med en leder som er til stede og støtter deg enn en som gjemmer seg på kontoret, eller at alle bør produsere hva de er relativt best til å produsere. Men det er jo ikke sikkert dette er åpenbare ting. Det er mange som går rundt og sier «hvorfor produserer vi ikke X i Norge», når vi ikke har et komparativt fortrinn, eller som putter alle sparepengene på en hypet aksje. Når vi bygger et rammeverk fra forskningsbasert litteratur viser vi at «ok, disse tingene er det forsket på så det gir et solid fundament for å forstå caset». Da unngår vi å komme med tilfeldige innfall som kan være helt på trynet.

Marit: Ok, så nå vet vi litt bedre hva en teori er og hvorfor vi trenger det. Men spørsmålet er jo egentlig hvordan man skal finne en passende teori. Da må man selvsagt starte med å se på hva man har lært i kurset. Man kan også finne andre kilder og teorier som er innenfor samme tema, men som ikke er nevnt i kurset. Det enkleste er imidlertid å velge noe som har blitt gjennomgått i pensum, enten i læreboken, på forelesning eller i anbefalt litteratur.

Daniel: Så gjelder det å matche temaet i problemstillingen og teorien. Handler problemstillingen om ledelse? Ok, da bør du ha noe teori om ledelse også. Skal du dele en planke i to trenger du sag, åpenbart nok. Men det finnes jo forskjellige sager. Så hvilken skal du velge?

Marit: Du må tenke på at du skal belyse problemstillingen ut fra valgt teori. Altså må det være et samsvar. I forrige innlegg snakket vi om at det må være en gnisning eller konflikt i problemstillingen. Da er det en fordel med teori som går rett på denne konflikten. Eksempelvis i caset vi skrev om Bookkeeper valgte vi transaksjons- og transformasjonsledelse som teorigrunnlag. Da viste vi at på den ene siden brukte de elementer av transaksjonsledelse i Bookkeeper nå, men på den andre siden ville transformasjonsledelse være bedre egnet for hva de ønsket å oppnå.

Daniel: Ja! Tenk at når du begrunner teorivalget ditt så skal du være helt spesifikk inn mot caset.

Marit: Begrunnelse av teorivalg ja. Det var du veldig tydelig på at vi måtte ha med i tilbakemeldingen.

Daniel: Yepp! Min erfaring er at de fleste klarer å beskrive teorien de velger helt greit, men de som virkelig skiller seg ut er de som også gir en solid begrunnelse på hvorfor da har valgt akkurat den teorien. Det er kanskje greiest å forstå om jeg gir et eksempel. La oss si at jeg skriver en case om krisen Lego gikk gjennom på starten av 2000-tallet. For å spisse inn velger jeg en problemstilling knyttet til å endre organisasjonen for å få til nærmere kontakt med kundene. Så velger jeg Chesboroughs teori om åpen innovasjon. Da kunne jeg argumentert med at dette er en «vanlig» måte å forklare caset på, men det er en dårlig begrunnelse. En bedre begrunnelse er å si at et sentralt problem for Lego var at de ikke traff godt nok på hva kundene ville ha med produktseriene sine, så de trengte nye måter å utvikle produkter på, som er nettopp en av tingene åpen innovasjon tar for seg! Poenget er altså å velge en teori basert på akkurat hvordan du vil løse problemstillingen, og kommunisere det tydelig til leseren.

Marit: Absolutt! Er det noe mer å si på teorivalg da?

Daniel: Vi kan vel avslutte med å si «keep it simple, stupid»! Hvis det er tre forskjellige teorier du har lært innenfor et tema, hvor du forstår én skikkelig bra, men den er litt standard og de to andre er «kulere» men du forstår dem ikke like godt, så velg likevel den første. På en semesteroppgave hvor du kan få tilbakemelding fra en studentassistent kan du gjerne tenke utenfor boksen fordi du da kan få tilbakemelding og justere om det ikke fungerer. På en åtte-timers-eksamenen vil jeg imidlertid anbefale å gå for det trygge og kjente.

Hvordan drøfte?

Marit: Det første vi må snakke om angående drøfting er struktur. Det er kjempeviktig for en god drøfting! Hvis du har gått gjennom en modell eller teori i teoridelen som har flere steg eller trinn eller aspekter, så er det veldig lurt å holde deg til den samme rekkefølgen. For eksempel, vi tok som nevnt for oss Bookkeeper gjennom transformasjons- og transaksjonsledelse. Transformasjonsledelse består av de «fire I’ene». De beskrev vi først i teoridelen, og så i analysen tok vi dem for oss i samme rekkefølge. Og da hadde vi dem i hvert sitt avsnitt slik at det var oversiktlig.

Daniel: Ja, det er kjempebra! En typisk feil jeg ser studenter gjør er å skrive om flere ting i samme avsnitt. Da blir det uoversiktlig og ofte også veldig overflatisk. Det blir lett at det kommer mange påstander, men ingen av dem blir skikkelig utforsket.

Marit: Det er også veldig viktig å vise at man bygger på det som er gjennomgått i teoridelen. En fordel med å holde veldig strengt på strukturen mellom teori og drøfting er at du da blir «tvunget» til å holde deg til teorien som er gjennomgått.

Daniel: Satt litt på spissen kan en gule ut et avsnitt i teorien for hvert nye avsnitt i drøftingen. I praksis er det selvsagt ikke nødvendigvis en-til-en på den måten, siden det kanskje er flere argumenter knyttet til ett element i teorien. Da blir det jo flere avsnitt i drøftingen. Men det skal fremdeles være hva jeg kaller «gjensidig eksklusivitet». Det betyr at all drøfting er fundert i teorien du har gjennomgått, og du går kun gjennom teori du faktisk bruker. Du kan fremdeles komme med eksempler knyttet til teorien i drøftingen uten å nevne dem i teoridelen, men de bør være innenfor det rammeverket du har etablert. Hvis du har sagt at du skal bruke en hammer til å slå en spiker i teoridelen, kan du gjerne komme med flere eksempler på hamre og spikre i drøftingen, men ikke kom med skrujern og skruer.

Marit: Så struktur er viktig, men det som kanskje er mest utfordrende er hvordan man faktisk skal skrive slik at det blir en god drøfting.

Daniel: Absolutt! Og da vil jeg snakke litt til om struktur, bare enda mer detaljert.  Vi er enig i at det kun skal være ett tema for hvert avsnitt. Men hvordan det avsnittet er bygget opp spiller også en rolle. Skriftlig pleier jeg å bruke TUR-modellen. TUR står for tema-utdyp-relevans. Det betyr at avsnittet begynner med hva avsnittet handler om.

Marit: En gyllen regel jeg følger er at den første setningen skal bestemme retningen for resten av avsnittet.

Daniel: Det er en fin regel. Etter at temaet er avklart, så kommer utdyping. Da kommer det frem flere detaljer, slik som underbyggende eksempler, sammenligning med teori eller lignende. Og til slutt relevans. Da gjelder det å være tydelig på hvorfor temaet og utdypningen faktisk har noe å si i casebesvarelsen. Hvordan bidrar det til å besvare problemstillingen? Hvert avsnitt bør ha en slags delkonklusjon for å vise hvorfor argumentet er viktig.

Marit: Når man skriver drøfting er det viktig å tenke at hvert avsnitt, til og med hver setning, skal bidra til å besvare problemstillingen. Hvis ikke er det ikke relevant og bør kuttes!

Daniel: Helt enig! Dette er faktisk nøyaktig hva mange av studentene mine får som tilbakemelding.

Marit: Mange skriver seg nok litt bort. Man må huske på at man skal holde en rød tråd og være litt streng med seg selv, slik at man ikke beveger seg på sidelinjen.

Daniel: Jeg er egentlig ikke så god på akkurat det selv. Jeg kan lett skrive 400 ord om noe jeg synes er spennende, men egentlig ikke besvarer problemstillingen. Det er slikt som jeg fjerner nådeløst om jeg har tid til å lese skikkelig gjennom. Hva jeg leverer inn er ofte mange sider kortere enn førsteutkastet mitt, nettopp fordi det er masse jeg kan trimme bort fordi det ikke direkte bidrar til å besvare problemstillingen.

Marit: Kanskje vi skal gå litt mer inn på det rent skrivetekniske. For det første, det er en forskjell mellom å drøfte og beskrive. Og mellom aktiv og passiv drøfting.

Daniel: Ja. En beskrivelse er bare en gjengivelse av fakta. Teoridelen er beskrivende.

Marit: Da skal man ikke ha med egne synspunkter.

Daniel: Nei. Bortsett fra når en begrunner teorivalget, selvsagt! Når en drøfter derimot skal en ha med egne synspunkter. Det viktige er imidlertid at disse synspunktene er basert på noe. Som jeg nevnte tidligere, er det nettopp derfor vi har teori.

Marit: Det gjelder å ha med fraser som «dette samsvarer med…» eller «dette samsvarer ikke med…». Det viser at man vurderer caset opp mot teorien, heller enn å bare synse fritt. Det gjelder også å se ting fra flere sider. Hvis man eksempelvis bare er kjempepositiv til noe kan det virke litt ureflektert. Hvis man derimot kan si «på den ene siden, på den andre siden» eller vise forbehold er det en fordel.

Daniel: Absolutt. Når det gjelder aktiv og passiv drøfting handler det om hvor dypt en forklarer ting, og i hvilken grad en nettopp anvender teorien. Passiv drøfting er knapt mer enn en forklaring. «X skjedde, og det var lurt». Det er passivt. Eller «Y skjedde etter X». Veldig passivt. Aktiv drøfting svarer på hvorfor det er slik. «I henhold til teori Z kan X lede til Y, noe vi også ser i dette caset».

Marit: Eller at vi ikke ser det. Det er lett å bli litt for opptatt av at ting må passe med teorien. Men slik er det ikke alltid, og da er det veldig interessant hvorfor det er slik. Det er ikke slik at caset skal passe inn i teorien. Teorien skal hjelpe med å forstå caset, om det passer eller ikke.

Daniel: Helt sant. Det mest interessante er ofte når ting ikke passer. Standard økonomisk teori tilsier at folk gjør ting om du gir dem nok penger. Og så ser du at folk ikke gjør ting selv om du gir dem penger. Hva i all verden? Det er jo kjempeinteressant!

Marit: Til slutt bør vi også si litt om akademisk skriving. Det kan være litt vanskelig å få det akademiske språket på plass, så vi kan gi noen tips der. Kort fortalt gjelder det å skrive korte setninger, bruke et aktivt språk og trekke hovedverbet langt frem i setningen.

Daniel: Hva er aktivt språk?

Marit: Sørg for aktiv form hvor verbet ikke blir overført til et substantiv. «Vi har analysert caset» er bedre enn «En analyse av caset har blitt utført av oss».

Daniel: Det gir mening. Har du et eksempel på plassering av verb også?

Marit: «Resultatene viser at Daimler og Chrysler møtte store utfordringer i sammenslåingsprosessen» er bedre enn «Resultatene fra analysen om sammenslåingsprosessen mellom Daimler og Chrysler viser at de møtte store utfordringer». Her er hovedverbet «viser» så du vil ha det så langt frem som mulig. Merk at setningen med tidlig hovedverb også er enklere, noe som er bra. Budskapet skal ut så enkelt som mulig slik at leseren sitter igjen med det viktigste!

Daniel: Ikke skjul gullkornene, med andre ord!

Avrunding og oppsummering

I denne andre delen har vi diskutert hvordan å velge teori, og hvordan drøfte.

Knyttet til teori har vi følgende tips:

• En teori er et systematisk sett av påstander som forklarer noe.
• Ikke bli for opphengt i hva som «er en teori» eller «ikke er en teori», det viktige er å finne redskap for å besvare problemstillingen.
• Redskapet bør selvsagt være forskningsbasert! Vi trenger teori for å være sikre på at vi sier noe fornuftig og nyttig, selv når det virker innlysende.
• Sørg for å velge et teorigrunnlag fra samme tema som problemstillingen.
• Det er lurt å velge teori som går inn på gnisningen eller konflikten i problemstillingen.
• Husk å begrunne teorivalget!

Knyttet til drøfting har vi følgende tips:

• Sørg for å ha en god struktur hvor drøftingen gjenspeiler teoridelen.
• Drøfting og teori bør være gjensidig eksklusiv. Altså er all drøfting basert på teori, og kun teorien som brukes er presentert.
• Skriv kun om ett tema per avsnitt. Ikke bland sammen argumenter.
• Strukturer avsnitt etter TUR-modellen (tema-utdyp-relevans).
• Ha alltid fokus på å besvare problemstillingen. Avsnitt og setninger som ikke bidrar til å besvare problemstillingen kan kuttes.
• I drøftingen skal man reflektere, ikke bare beskrive.
• Sørg for aktiv drøfting ved å trekke på teorien.
• Skriv korte, enkle setninger.
• Bruk et aktivt språk.
• Ha hovedverbet tidlig i setningen.

Vi håper denne samtalen om caseoppgaver har vært nyttig! Om du har noen spørsmål om casebasert eksamen, eller hvordan skrive case generelt, er det bare å skrive inn en kommentar under, så vil Daniel eller jeg prøve å svare så godt vi kan. Husk også at du kan følge bloggen ved å skrive inn mailadressen din i feltet nederst på siden, så får du en oppdatering hver gang et nytt innlegg legges ut!