Da jeg tok bacheloren min syntes jeg fagene innenfor strategi og ledelse var veldig spennende. Jeg følte at hele bacheloren ledet til fagene SOL4 Strategisk ledelse og BED5 Økonomisystemer og -styring siste semester. Om man forstod hvordan disse to fagene hang sammen, og hvordan de andre fagene ledet til disse, forstod man liksom poenget med en økonom.

For meg har altså fagene innen strategi og ledelse både vært interessante, men også sentral, i min forståelse av hva min kjernekompetanse er som økonom. Da er det underlig når jeg innimellom hører andre NHH-studenter snakke negativt om strategi og ledelse. Det er lett å få følelsen av at det er mange myter og rykter som svirrer rundt disse fagene. Derfor har jeg invitert Daniel Flokenes, som utvilsomt er blant dem som er mest engasjert i strategi og ledelse på skolen, til å skrive innlegg nettopp om disse mytene.

Del 2 kan lese her. 

---

Nå er det nye semesteret i gang, og for førstekullistene ved Norges Handelshøyskole betyr det at de for første gang kommer i kontakt med fagområdet strategi og ledelse. De fleste utdanninger innenfor økonomi og administrasjon har fag innenfor disse temaene. På enkelte skoler legges det spesielt stor vekt på dem. På NHH er det til sammen fire obligatoriske fag på bachelorgraden innenfor strategi og ledelse, eller SOL for kort. Det er én mindre enn bedriftsøkonomi, og akkurat like mange som innenfor samfunnsøkonomi og metode.

Det begynner å bli noen år siden jeg startet på NHH, men det er en ting jeg husker veldig godt fra førstekullsuken. Fadderne mine var egentlig mest opptatt av at vi skulle feste og jazze, og pratet egentlig ganske lite om hva vi kunne vente oss faglig på skolen. De gav oss ingen generelle innsikter i hva vi kunne forvente fra samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi eller metode. Ikke så mange spesifikke innsikter til hvert enkelt fag heller. Men SOL-fagene hadde de noe å si om. De betegnet dem som «jalla-fag». Implikasjonen var tydelig. Eller, implikasjonen? De forklarte akkurat hva de mente. Det var fag en ikke trengte å ta så seriøst. De var lettvint tøv, uten noen substans.

Første semester på NHH fikk jeg også høre en besnærende statistikk. Innen fem år etter fullført utdanning er ni av ti siviløkonomer fra NHH ledere. Jeg startet på NHH nettopp fordi jeg ville bli leder, så det lovet godt. Samtidig var det forvirrende. Basert på statistikken er det meget godt mulig at alle fadderne som avfeiet SOL-fagene kommer til å ende opp som ledere. Hvordan kan det være forenelig at en gruppe mennesker etter all sannsynlighet ender opp som ledere, men samtidig ikke tar faget de skal praktisere seriøst?

Jeg vet ikke svaret. Mistanken min er at spørsmålet er feil. Mistanken min er at de fleste NHH-studenter tar SOL-fagene seriøst, og det er et lite mindretall som snakker om jalla-fag. Mine erfaringer som studentassistent i SOL-fag tilsier det. For den faglige innsatsen, basert på innleveringer og deltakelse i undervisning er, om ikke upåklagelig, så i det minste akkurat like intens og engasjert som i de fleste andre fag. Jeg har flere ganger opplevd at forelesere i SOL-fag sukker oppgitt over at studentene nærmest jobber for hardt – at de legger langt flere timer innsats ned i casebesvarelser enn hva foreleserne la til grunn da de satt opp innholdet i faget.

Likevel, når SOL-fagene diskuteres høyt på NHH, er det slående hvor ofte det samme premisset ligger til grunn. Jalla-fag. Eller, nå til dags virker det som om «svada-fag» har overtatt som den populære betegnelsen. Om det så er et lite mindretall som tenker om SOL-fagene på denne måten, er det definitivt de få som har satt premissene for hvordan fagområdet omtales. Det er problematisk. Når påstander blir gjentatt mange nok ganger, spesielt uimotsagt, har de en tendens til å ende opp som en vedtatt sannhet. Det er også spesielt uheldig på grunn av forventningene det skaper hos nye studenter.

Det er med andre ord på plass å knuse en del myter om SOL-fagene. Det er mye å skrive om, og enkelte ting kommer jeg til å gå mer i dybden på enn å bare gå gjennom selve myten. For å unngå at blogginnlegget blir helt latterlig langt (og de som har lest mine andre gjesteinnlegg har kanskje skjønt at jeg ikke er så flink til moderasjon når jeg skriver), blir det derfor delt opp i to deler.

I denne første delen vil jeg gå gjennom de følgende mytene:

1. Karakterene i SOL-fagene er vilkårlige
   • «Studentassistenten sa det var toppnivå, men jeg fikk bare C»
   • Sensuren er useriøs, bare se på #SOL2gate
2. Pensum i SOL-fagene er tull
   • Foreleserne bare plukker hva de selv liker
   • Alt blir overkomplisert
   • Teoriene er banale selvsagtheter

I del to vil jeg gå nærmere inn på disse mytene:

3. Teoriene i SOL-fagene er ikke vitenskapelige
4. SOL-fagene er ikke relevant

Selv om det blir mye å lese, håper jeg at du vil ta deg tiden til det. Spesielt om du i utgangspunktet er skeptisk til SOL-fagene. Jeg har ikke som mål at alle skal like SOL-fagene, være interessert i dem eller få store ambisjoner om å bli dyktige ledere etter å ha lest dette blogginnlegget. Ei heller er det ment som en forsvarstale for SOL-fagene – la det bare være helt klart at jeg kanskje mer enn noen andre vil forbedre fagene, og har engasjerte diskusjoner med foreleserne om akkurat dette hvert eneste semester. Målet med dette blogginnlegget er derimot å ta noen myter i strupen, slik at vi kan diskutere hvordan SOL-fagene kan bli bedre på et saklig grunnlag, heller enn ved stadig å gjenta hva som etter hvert har blitt lettvinte klisjeer på NHH.

Karakterene i SOL-fagene er vilkårlige

Da jeg hadde matematikk på videregående forklarte læreren oss at det ikke bare var svaret vi kom frem til som betydde noe for karakteren, men også utregningene våre og i hvilken grad vi viste forståelse. Det handlet altså ikke bare om tallene og bokstavene med to streker under seg. Da ble det litt vanskeligere å forstå karaktergivningen, men fremdeles forståelig nok. Vi måtte fremdeles ha riktig svar. Og det var stort sett ikke så stor usikkerhet rundt metodevalg heller: Fikk vi en integrasjonsoppgave var det bare å sette i gang med substitusjon eller partiell integrasjon – det var ikke hokus-pokus å skjønne at cosinussetningen var irrelevant.

Karakterene i SOL-fagene er nok enda litt vanskeligere å forstå enn realfagsmatten. Plutselig får en spørsmål som det ikke finnes svar med to streker under. Fremgangsmåten handler om struktur, argumenter og såkalt anvendelse av teori, heller enn å bare følge en innøvd algoritme. Og apropos teori, så er det ganske mye vanskeligere å vite om en skal bruke teori om prososial eller indre motivasjon, enn det er å skille mellom integrasjonsregler og trigonometriregler.

Da er det ikke rart en blir usikker. Spesielt når en får forvirrende signaler.

«Studentassistenten sa det var toppnivå, men jeg fikk bare C»

Jeg har fått høre flere historier om hvordan SOL1-studenter har fått vurdert hjemmeeksamener til «nær toppnivå» underveis i semesteret, men likevel har endt opp med både C og D. Som studentassistent har jeg ofte den omvendte bekymringen: Når vi bruker rubrikker som scorer studentarbeid gir jeg sjeldent mer enn halvparten av mulige poeng, og har alltid en liten engstelse for at jeg er for streng og tar motet fra de stakkars førstekullistene. Når jeg hører slike historier, puster jeg på sett og vis lettet ut. Det er i alle fall ikke mine studenter som får et sjokk – forhåpentligvis blir de positivt overrasket når det viser seg at sensorene er langt snillere enn han fæle studentassistenten som ikke syntes noe var godt nok.

Så hva skjer med det, liksom? Kompisen din sitter der med en tilbakemelding fra meg som er langt mindre positiv enn tilbakemeldingen du fikk fra din studentassistent, og likevel har kompisen endt opp med bedre karakter til slutt? Du har blitt lurt! Det er urettferdig! Sensorene triller bare terning, eller hva?

Det burde være unødvendig å bemerke at tilbakemeldinger underveis gjøres av studentassistenter, og de har ingenting med endelig karakter å gjøre. Men slik er det altså, hvis det var uklart.

Studentassistentene vurderer også oppgaven etter kontekstet for innleveringen. Et 70 %-utkast vurderes etter hva som forventes av noe som er 70 % ferdig. Tenk om du skulle gjøre en regneoppgave som hadde ti trinn. Etter å ha gjort syv trinn leverer du den til en studentassistent for tilbakemelding. Du får den tilbake med tre stjerneklistremerker og får vite at alt er regnet riktig så langt. Uheldigvis regner du fullstendig feil i de tre siste stegene. 70 % rett regnet står vel til en C?

Forrige gang SOL1-studentene fikk tilbakemelding underveis på hjemmeeksamen var for halvannet år siden. Da hadde de én stor semesteroppgave som sto for hele karakteren, og de fikk to tilbakemeldinger underveis fra studentassistentene. Resultatet ble sensasjonelt gode karakterer. Aldri har snittet i SOL1 vært så høyt. Da skulle en vel tro at det gikk gjetord på skolen om at eksamensformen hadde vært skikkelig «studentvennlig» eller studentene var takknemlig for veiledningen fra studentassistentene. Nei, snakkisen var hvor misfornøyd de som ikke fikk toppkarakter var.

Jeg kan virkelig relatere. Få ting er så bittert som å føle seg middelmådig når alle andre virker flinke. Jeg følte det da jeg gikk fra ener på ungdomskolen og begynte på Katten. Jeg følte det spesielt da jeg gikk fra å være den smarteste geværsoldaten i kompaniet til å slite meg gjennom de første årene på NHH. Men uansett hvor bittert det føles kan SOL1 i 2018 neppe tolkes som at SOL-fagene triller terning om karakter. Tvert imot peker de uvanlig gode resultatene på en sammenheng mellom vurderingskriterier, tilbakemeldinger fra studentassistentene og sensors vurderinger; mer tilbakemelding på hjemmeeksamen gav betraktelig bedre karakterer i snitt.

Jeg bemerker imidlertid også reaksjonen på karakterene i SOL1 våren 2018 av en annen grunn. Jeg hørte ingen klager på sensuren fra det store flertallet som oppnådde toppkarakteren. Det er også helt naturlig. Det kan forklares av «self-serving bias»: De som lykkes gjorde det på grunn av egen innsats, ikke eksamensformen, mens de som mislykkes gjorde det ikke på grunn av egne mangler, men feil vurdering! Siden vi er økonomistudenter, kan vi gjerne også forklare det gjennom insentiver. De som har toppkarakter, har ingen insentiv til å klage. De som ikke fikk det derimot, har insentiv til å få omgjort sin karakter eller, om det er umulig, å diskreditere karaktersettingen slik at andre i det minste ikke får en fordel.

Neste gang noen kommer med påstander om hvor vilkårlig en SOL-karakter vil jeg derfor oppfordre til å spørre hvorfor personen mener det. Lytt nøye til svaret og argumentene som blir presentert. Er det basert på innsikt i karaktergivningsprosessen? Er det basert på at eksamensformen ikke er egnet til å få frem studentenes kunnskap? Eller handler det mest om at vedkommende er misfornøyd med sin egen karakter? Det er vanskelig å avfeie en svak karakter i for eksempel matte, for der er det en fasit å sammenligne med. Slik er det i mindre grad i SOL-fagene, og da er det kanskje mer fristende å skylde på misvisende tilbakemeldinger fra studentassistentene eller at sensuren er tilfeldig.

For øvrig, mens jeg har hørt at folk er misfornøyd med at det ikke var samsvar mellom studentassistenten og sensors vurdering, hører jeg sjeldent at folk skryter over hjelpen de har fått. Herregud, tenk om du kunne levere inn en 70 % ferdig eksamen i for eksempel BED5 og få tilbakemelding på hvilke oppgaver som er godt besvart og hvor du har mangler!

Men hva med #SOL2gate?

Ok, tenker du kanskje. Ok, så er det urettferdig å skylle på studentassistenten når en ikke får toppkarakter. Selv når studentassistenten har gjort en dårlig jobb – og det forekommer selvsagt, for de fleste studentassistener får dessverre lite eller ingen opplæring. Det er noe vi jobber mye med i SOL1, hvor vi har en rekke interne samlinger gjennom semesteret for å trene på å gi tilbakemeldinger og utveksle erfaringer. Basert på samtaler med andre studentassistenter er problemet med manglende opplæring og oppfølging imidlertid enda verre på andre institutter enn SOL.

Men noe som umulig kan være verre på andre institutter enn SOL er profesjonaliteten i sensuren. Alle fikk vel med seg #SOL2gate? Det ble jo dekket selv i nasjonale medier. For de som ikke fikk det med seg, eller som glemte hva det handlet om i julematørsken, så var det kort sagt at de private notatene til en ekstern sensor med en feil ble publisert på Wiseflow i en kort periode. Notatene var… la oss si underlige, fulle av skrivefeil og vanskelig å forstå den faglige hensikten med.

Det er to betydelige feil som har forekommet. For det første har interne kommentarer blitt gjort tilgjengelig. Det kan vel regnes som en varslet systemsvikt, ettersom sensorer ved tidligere eksamener hadde oppdaget at standarden er at kommentarer blir leselig for alle og at dette må endres manuelt. Det er en underlig «default» som burde vært fikset, eller egentlig aldri implementert. Dette er et problem med Wiseflow-plattformen, og jeg har hørt sensorer ved flere institutter uttrykke misnøye ved funksjonaliteten.

Den andre feilen er formen på kommentarene til den etter hvert infamøse «intern sensor 1». Administrasjonen var hurtig på banen og gjorde det klart at slikt ikke skulle forekomme. Det skulle bare mangle, og det er bra SOL-instituttet gjør en gjennomgang av rutinene – selv om dette forhåpentligvis bare er nettopp resultatet av en ekstraordinær situasjon med en eksternt hyret sensor er det viktig å hindre at slikt skjer igjen.

Det kan ikke være tvil om at #SOL2 har potensialet til å rokke ved tilliten til sensorordningen. Samtidig må vi ha is i magen. For i reaksjonen på SOL2-skandalen ligger det implisitt følgende sammenheng: Kommentarene til «intern sensor 1» var usaklige og rare, ergo må også den faglige vurderingen som ligger til grunn for karakteren også være usaklig og feil. Men det er i beste fall en spekulasjon, og det er langt fra gitt at det ene følger av det andre. I så fall ville det sannsynligvis også bli avdekket av den doble sensuren.

Det viktig å bemerke at SOL-fagene i hovedsak følger de samme prosedyrene, i henhold til det samme regelverket som alle andre fag ved NHH. Dette er nedfelt i lov for universiteter og høyskoler og innebærer en rekke plikter for utdanningsinstitusjonen, og rettigheter for studentene. Hvis en ser NHH som en helhet, begås det dessverre brudd på disse pliktene og rettighetene. Studentenes ombudsmann mottar eksempelvis hvert eneste semester henvendelser fra studenter som ikke får tilstrekkelig begrunnelse for karakteren sin, og det er grunn til å tro det er mørketall.

Det er imidlertid per i dag ingen grunn til å tro at SOL-instituttet og SOL-fagene spesifikt er spesielt bedre eller dårligere enn de andre instituttene og fagene. Min personlige erfaring er at foreleserne jeg jobber sammen med i SOL-fag bruker mye tid på slutten av semesteret på å lage eksamen og veiledning på hvordan den skal vurderes, og også på å gi begrunnelser for karakterene i etterkant. Dette gjør de til tross for at noen av henvendelsene de får er frekke og selvhøytidelige, og i noen veldig få tilfeller til og med truende.

Jeg kan ikke tale for hvordan sensuren gjøres konkret i SOL2, siden jeg ikke har vært studentassistent i faget og eksamensformen er endret siden jeg hadde det. SOL1 og SOL3 kjenner jeg imidlertid godt, og det er langt fra vilkårlig hvordan besvarelsene vurderes i disse fagene. På casebesvarelsene i disse fagene er det klare kriterier det vurderes etter. Jeg har allerede skrevet litt om hvordan en kan skrive gode casebesvarelser her, og Marit og jeg har snakket om å skrive mer utdypende innlegg på enkelte av elementene i løpet av semesteret. Grunnen til det er nettopp at mens kriteriene er tydelige for erfarne studentassistenter og sensorer, er det like fullt vanskelig å «knekke koden» for ferske studenter.

Som jeg nevnte innledningsvis i denne delen av teksten er det vanskeligere å forstå grunnlaget for karakteren i SOL-fagene, enn realfagsmatte på videregående. Det er ikke fordi den ene karakteren er vilkårlig, men fordi vurderingen er mer kompleks. Selvsagt er det en forskjell mellom å sammenligne algoritmen studenten har valg og den som er i fasiten, og å vurdere en helhetlig tekst opp mot en rekke forskjellige kriterier. Og selvsagt er nødvendig med mer utøvelse av skjønn i sistnevnte. Men skjønn trenger ikke være vilkårlig.

Når du ser ut vinduet om morgenen og vurderer hvilke klær du skal ta på deg, er det en skjønnsmessig vurdering. Det er ikke nødvendigvis en rett eller gal beslutning, men enkelte beslutninger er bedre enn andre og tatt på bedre grunnlag. Har du bodd i Bergen i noen år og legger merke til at det er mørke, tunge skyer på himmelen tar du på deg regntøy. Det er en smart vurdering, selv om det holder seg til oppholdsvær og regntøyet blir unødvendig. Jeg regner med de fleste vil forstå verdien av skjønn i en slik situasjon, og at slike beslutninger kan tas systematisk og basert på kunnskap og erfaring. Jeg kan forsikre at det samme er tilfellet når SOL-fagene karaktersettes.