Denne høsten har vært tung. Overgangen fra å være vanlig student til doktorgradsstipendiat har vært krevende. Generelt føles alt krevende for tiden. Tidligere har jeg funnet glede og inspirasjon av å drive denne bloggen på fritiden. Det har vært et fristed der jeg kan skrive, være meg selv og gjøre det jeg syns er det aller mest givende, nemlig å hjelpe andre. Den siste tiden har jeg imidlertid mistet gnisten jeg hadde før. Det er derfor det har vært stille her inne. La meg forklare hvorfor.

Det startet med at jeg tidlig i høst fikk beskjed fra skolen om at dokumentsalget mitt ikke er forenlig med min hovedoppgave som ansatt. Jeg føyet meg med en gang etter denne første tilbakemeldingen og fjernet alle dokumenter som jeg tidligere solgte på bloggen. Det var ubehagelig å få en slik tilbakemelding som nyansatt. Det siste jeg ville var å få problemer i en ny jobb.

Likevel satt jeg igjen med en følelse av bitterhet. Dokumentene som jeg har solgt er mine egenproduserte verk som jeg vet har hjulpet utallige studenter til å komme seg gjennom studiene. Jeg er stolt over alle dokumentene jeg har utarbeidet i løpet av min studietid. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har lagt ned sjelen min i alle fag jeg har tatt på NHH, noe som reflekteres i dokumentene mine. Fokuset mitt har bestandig vært på å lære og å forstå fagene, og ikke bare på å oppnå gode karakterer. Jeg har jobbet hardt og ofret mye på veien. For meg kommer ikke gode karakterer av seg selv. Det er et resultat av hard jobbing, dedikasjon og standhaftighet. Jeg ville aldri solgt noe jeg ikke med stolthet kunne sette navnet mitt på.

Som tidligere nevnt har jeg alltid hatt som prinsipp at jeg ikke selger dokumenter i fag som jeg selv er involvert i. Gjennom utdanningen har jeg altså gjort etiske vurderinger knyttet til rolleblanding og interessekonflikter. Da var det nedslående å få tilbakemelding fra skolen som mellom linjene sa at jeg ikke hadde gjort etiske vurderinger. Som begrunnelse for at jeg måtte endre praksis var nemlig at den var i strid med retningslinjene for etisk og ansvarlig adferd på skolen.

Det stoppet imidlertid ikke der. Det var ikke bare dokumentsalget skolen anså som et problem, men bloggen min generelt. I mailene jeg fikk var det tvetydig kommunikasjon. På en side var det «flott» at jeg drev med blogg, samtidig var det ullent hvor grensen for hva som var akseptabelt at jeg la ut var. Så fikk jeg imidlertid en mail fra min ansvarlige leder hvor vedkommende skrev at «Vi har tatt opp ditt sidegjøremål med ledelsen på NHH». Konklusjonen ble at «selve bloggen kan du fortsette med, så lenge det ikke går utover tilbudet som NHH tilbyr til studenter.»

Min første reaksjon var at jeg ble helt paff og nummen. Jeg følte meg nærmest som en kriminell som har motarbeidet skolen. Så viste jeg det til Daniel, som etterhvert fikk samme mail fra sin leder, og han ble illsint. Hans umiddelbare reaksjon var at nå spyttet skolen meg i ansiktet, skubbet meg i bakken og sparket meg attpåtil mens jeg lå nede. At det er en grenseløs frekkhet å implisere at bloggen min «går utover tilbudet» til studentene.

La meg bare gjøre det helt klart hva som har vært motivasjonen min bak denne bloggen: å hjelpe andre studenter. Det har aldri vært økonomiske interesser som har vært drivkraften min. En klar overvekt av dokumentene mine er tilgjengelig gratis. Bloggen ble faktisk opprettet lenge før jeg i det hele tatt begynte å selge dokumenter. Motivasjonen min var å lage et inspirerende sted der jeg kunne dele studietips, erfaringer, løsningsforslag og andre notater, som et supplement til undervisningen på NHH. Aldri som et alternativ til undervisningen på NHH.

I alle mine studietips har jeg snakket frem viktigheten av å delta på forelesninger, gå i gruppetimer og ta i bruk ressursene som NHH tilbyr. Når jeg får spørsmål om hva som er hemmeligheten for å lykkes som student sier jeg alltid at jeg ikke har noen hemmelighet. Min «hemmelighet» er rett og slett bare god, gammeldags hard jobbing der man følger forelesninger, leser pensum, deltar på gruppetimer og jobber med å forstå faget.

Det har alltid vært viktig for meg å være et godt forbilde for studentene på skolen. Derfor har jeg på bloggen forsøkt å formidle læringsglede fremfor å fokusere på karakterer. Eksempelvis har jeg snakket utallige ganger om hvorfor man ikke bare skal gå rett på å «dunke eksamenssett», men faktisk benytte seg aktivt av undervisningstilbudet først slik at man lærer seg faget før man begynner rett på eksamenssett. Læringsgleden har jeg også forsøkt å synliggjøre i dokumentene mine. Jeg prøver alltid å svare på «hvorfor» heller enn å bare skrive svaret. Hvis det er noe jeg ikke forstår i en forelesning eller i pensum, forsøker jeg å forklare det så enkelt som mulig og komme med eksempler slik at det er lettere å forstå for «vanlige studenter». Som Albert Einstein visstnok skal ha sagt:

If you can’t explain it simply, you don’t understand it well enough.

NHH har som motto at det er skolen «for de som vil noe mer» og har verdiene «åpen, ambisiøs og engasjert». Ved å opprette og drifte denne nettsiden har jeg forsøkt å nettopp handle i tråd med skolens motto og verdier. Jeg har ønsket noe mer for studentene, og jeg har vært åpen, ambisiøs og engasjert på studentenes vegne.

Arbeidet jeg har lagt ned i denne bloggen har tatt utrolig mye tid og krefter. Ingenting jeg gjør er overlatt til tilfeldighetene, det være seg å skrive blogginnlegg, legge ut dokumenter eller designe nettsiden. Jeg er opptatt av at det som legges ut her skal være korrekt, se profesjonelt ut og at det skal være et godt sted å klikke seg inn i en travel hverdag. Jeg er stolt over det jeg har klart å utrette. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at bloggen kom til å bli så populær som den har blitt.

Til tross for at det har tatt mye tid, har det vært verdt det. Jeg vet at arbeidet jeg har lagt ned har betydd mye for studentene på skolen. Ikke bare har jeg fått mange rørende mailer med takk og gode ord gjennom årene. Denne sommeren fikk jeg en aldeles nydelig gave fra studenter på skolen som rørte meg helt inn til hjerteroten. I ny og ne blir jeg også tilsendt skjermbilder av det som er skrevet om meg på Jodel, og jeg blir like rørt og takknemlig hver gang. Det betyr utrolig mye for meg å få slike tilbakemeldinger og gir meg motivasjon til å fortsette med det jeg gjør.

Det er til dere studentene jeg skriver dette innlegget, slik at dere skal forstå hva som har foregått «bak fasaden» den siste tiden. I det siste har jeg nemlig ikke følt noen glede over bloggen. Først skammet jeg meg, og jeg vurderte å slette hele nettsiden og fjerne alle spor jeg har lagt igjen. Jeg har hatt så destruktive tanker om meg selv denne høsten at jeg til og med har vurdert å droppe ut og forlate skolen for godt. Heldigvis kom jeg til fornuft. Å slette bloggen hadde jeg angret stort på i ettertid, og de som taper mest på det er jo studentene som benytter seg av dokumentene mine.

Jeg hadde håpet at skolen kunne anerkjenne innsatsen jeg har lagt ned for å hjelpe studentene de siste årene. Det har aldri skjedd. Tvert imot har reaksjonen vært å mistenkeliggjøre mine intensjoner med bloggen og komme med det jeg opplever som trusler. Hva jeg velger å bruke fritiden min på må være opp til meg selv, og jeg trenger da ingen «tillatelse» til å drive en blogg med den hensikt å hjelpe studenter.

Jeg har vært i tvil om jeg i det hele tatt skal publisere dette innlegget, men jeg ønsker å fortelle min side av saken.

Hva blir så fremtiden til denne bloggen? Denne høsten har motivasjonen min generelt nådd bunnen, men som de sier er det i motbakke det går oppover. Jeg ønsker å bare legge alt bak meg og fortsette med det som jeg gir meg glede og inspirasjon. Jeg har nemlig en hemmelighet for hvorfor jeg lykkes som student: Jeg gir aldri opp!

RETTELSE, 24.10.2020: Tidligere hadde jeg følgende setning i innlegget «Så ble imidlertid saken tatt opp i rektoratet (uten at jeg ble informert eller fikk legge frem min side av saken).» Denne er endret etter at jeg har mottatt mail fra Geir Mikalsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved NHH. Etter å ha undersøkt hevder han at saken om min blogg aldri har vært tema i ledermøter, ei heller at det er naturlig å ta opp en slik sak der. Saken var også ukjent for rektor før han leste om den på sosiale medier. Jeg vil imidlertid bemerke at i mailen både Daniel og jeg mottok fra våre ansvarlige ledere ble det eksplisitt nevnt at saken var tatt opp med «ledelsen ved NHH».